De første sporene viser politiets største utfordring
Politiet har funnet det de mener er spor etter planlegging fire måneder før Anne-Elisabeth Hagen forsvant. Akkurat det kan gjøre det vanskelig å noen gang få oppklart saken.
by Audun HageskalEt konkret elektronisk spor som viser forberedelser for overføring av kryptovaluta tidlig i juli 2018 – nesten fire måneder før Anne-Elisabeth Hagen forsvant. Sporet har gitt politiet hodebry helt siden milliardær Tom Hagens kone forsvant fra sitt hjem på Fjellhamar 31. oktober samme år.
Ifølge Dagbladets opplysninger ble det like etter forsvinningen, som har blitt etterforsket både som bortføring og det siste året som drap, samlet inn teledata fra blant andre Tom Hagen. Disse strakte seg 90 dager tilbake i tid – altså til den 2. august 2018.
Hva som ble kommunisert elektronisk før den tid, blant annet de første sporene i saken, vil derfor trolig forbli et mysterium.
Lagrer flere typer data
– Når du bruker elektronisk kommunikasjon, så etterlater du deg elektroniske spor som i varierende tid lagres hos operatørene. Trafikkdata viser hvem som har ringt, hvem du har ringt, varighet av samtaler, sendte og mottatte SMS og basestasjonen som har fanget opp dette, forteller avdelingsdirektør Elise Knutssøn Lindeberg ved sikkerhetsavdelingen hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
I tillegg til teledataene, lagres også såkalte signaliseringsdata.
Disse stammer fra basestasjoner som registrerer deg uten at telefonen er i bruk, ved at de bare fanger opp signalet fra telefonen og registrerer hvor du befinner det.
Den store utfordringen
Utfordringen knyttet til etterforskning av dataene, kommer imidlertid med tidsperspektivet man ønsker å se på. Dersom politiet mener det mer enn 90 dager tilbake i tid har pågått sentral kommunikasjon som kan oppklare saken, står man ifølge Lindeberg på bar bakke, uten mulighet til å få tak i disse.
– Hovedregelen er at teleselskapene har taushetsplikt. De har også sletteplikt, forteller avdelingsdirektøren og utdyper:
– Når opplysningene ikke lenger trengs til for eksempel å sende ut faktura, og slik dette fungerer i dag er lagringstida da som hovedregel ikke mer enn 90 dager. Når informasjonen ikke lenger trengs, så skal den slettes. For signaliseringsdata er lagringspraksis maksimalt 21 dager.
Tusenvis av søknader
Teledata har i en årrekke vært en svært viktig brikke når politiet etterforsker kriminalitet. Hvem som har vært hvor til enhver tid, og hvem det er kommunisert mellom, vil potensielt kunne bidra til svar på sentrale spørsmål.
Viktigheten av slike spor hos politiet, merkes også hos Nkom. Ifølge Lindeberg mottar de daglig flere søknader.
– Skal politiet ha ut info, så må de få fritak fra taushetsplikten. Vi har årlig omkring 2500 søknader om dette, sier hun til Dagbladet, og legger til:
– Når trafikkdata ikke lenger er nødvendig å lagre for kommunikasjons- eller faktureringsformål, så skal de slettes eller anonymiseres, slik at det ikke er umulig å spore opp igjen enkeltopplysninger. Det er regelverket, og det skal følges.
Forholder seg til loven
Dagbladet har vært i kontakt med Øst politidistrikt angående teledata og innhenting av dette i forbindelse med Anne-Elisabeth Hagens forsvinning. På spørsmål om hvorvidt det har gjort etterforskningen vanskeligere at teleselskapene bare kan lagre trafikkdata i opptil 90 dager, svarer politiadvokat og påtaleansvarlig Haris Hrenovica følgende:
– Politiet må til enhver tid forholde seg til de gjeldende bestemmelser for lagring av teledata og etterforsker ut ifra de mulighetene slike rammevilkår gir.
Det konkrete elektroniske sporet, som er det tidligst kjente sporet som knyttes til forberedelser i saken, er også knyttet til sørlendingen som uvitende skal ha blitt utnyttet i forbindelse med saken og kryptovalutaoverføringer.
Som Dagbladet tidligere har omtalt ble en tilsynelatende tilfeldig mann på Sørlandet utnyttet ved at e-postadressen hans ble brukt til å registrere en kryptokonto. Denne ble så brukt til å kommunisere med Tom Hagen etter at milliardærens kone forsvant 31. oktober i 2018.