Var det da det klikka for Trump?
Det er vanskelig å vite nøyaktig når det klikka for Donald Trump. Men mye tyder på at da han gikk til krig mot Twitter er øyeblikket. Nå driter han også i eget reir, skriver Morten Strand.
by Morten StrandKongen av løgner krever å kunne fortsette å kunne ljuge uten at løgnene blir korrigert. Det skjedde da Donald Trump torsdag signerte president-ordren som åpner for endringer i det lovverket som beskytter sosiale medier. En lovendring vil kunne ramme sosiale medier som Facebook og Twitter ved at de kan bli trukket for domstolen dersom de tillater for eksempel usanne eller ærekrenkende påstander på sine plattformer.
Utgangspunktet var at Twitter tidligere i uka utstyrte en melding som Trump la ut med en lenke. Trumps tweet handlet om stemmegiving per post, en mulighet som diskuteres fordi corona-viruset gjør at man før presidentvalget i november ser på alternative måter å stemme på. Trump påsto at stemmegiving per post vil føre til valgfusk i stort omfang. Og Twitters lenke var til en artikkel i Washington Post om at post-stemming er trygt.
Trump ble rasende over denne inngripen i hans ytring, og tvitret at sosiale medier sensurerte konservative ytringer, og at dette måtte det bli slutt med. Så kom president-ordren som kan åpne for sensur og stenging av sosiale medier. Trump påberoper seg forsvar av ytringsfriheten.
Fredag svarte Twitter på Trumps krigserklæring med å advare mot at en ny tweet fra Trump kunne oppfattes som en oppfordring til vold. Trumps tweet handlet om opptøyene i Minneapolis etter politivolden som førte til drapet på den svarte mannen George Floyd. «Skytingen starter når plyndringen starter», skrev Trump om opptøyene. Og Twitter mener at dette bryter med deres retningslinjer mot glorifisering av vold. Twitters svar fredag er deres andre krigserklæring mot en allerede rasende Trump.
Kongen av løgner vil derfor nå ramme Twitter, men står i fare for å ramme seg selv. For hvem ljuger aller mest i De forenklede stater? Hvis ikke nettopp presidenten selv? Ifølge Washington Post har Trump offentlig løyet 18 000 ganger siden han ble president for snart tre og et halvt år siden, viser tall fra begynnelsen av mai. Og da er neppe alle løgnene overfor den mange ganger bedratte kona Melania - blant annet påstander om sex med ei porno-stjerne - regnet med. I 2020 har han hittil løyet 23, 3 ganger per dag. Det er en liten stigning fra 2019, da han presterte 19, 8 løgner per dag. Og det er Twitter som er presidentens foretrukne kanal for usannhetene. Twitter er selve scenen for Sirkus Trump.
Men dette er bare løgnene. Da har vi ikke med tatt med alle ærekrenkelsene, konspirasjonsteoriene og ondskapsfullhetene som presidenten presterer i rasende fart. Mens han skriker «Fake News» hver gang han blir stilt kritiske spørsmål, eller kritisert for ærekrenkelsene og løgnene sine. Hva hadde Trump vært uten Twitter, der han har 80 millioner følgere?
Hva betyr det at kongen av løgner nå erklærer krig mot sin fremste plattform for alle løgnene? Og hva betyr det når denne plattformen erklærer krig mot presidenten? Det er ukjent farvann både Twitter og presidenten nå har begitt seg ut i. Vil en av dem trekke seg, og hvordan vil de to partene eventuelt ro seg i land?
Selvskading er en ganske kjent trumpsk øvelse. Men at Trump framstår som en latterlighet for store deler av verden, bekymrer ikke presidenten så mye, så lenge han tilfredsstiller sin politiske base hjemme. Trolig hadde Trump tenkt å presse Twitter i kne, etter at selskapet «sensurerte» hans melding om post-stemming med å legge til en faktaopplysning. Men Twitters andre inngripen om Trumps innlegg om volden i Minneapolis, tyder på at Twitter ikke vil gi seg. Snarere tvert imot.
Trump er altså i krig med det som på mange måter er hans fremste politiske forutsetning. Og han er ikke en mann som er kjent for å gi etter. Krig og konfrontasjon er hans metode og svar på nær sagt alle utfordringer. Med sine utfall mot Twitter bekrefter han sin tendens som en - i tillegg til alt annet - autoritær leder. Viljen til sensur, som president-ordren demonstrerer, er foruroligende. Men det kanskje like foruroligende er at USAs 45. president går til krig mot sin egen politiske forutsetning. Det kan godt hende at når historikerne skal tidfeste når det virkelig klikka for Trump, så er det mai 2020 som vil bli svaret.