Sjåføren av utrykningskjøretøyet har ansvaret

Debatt:

Jeg vet dessverre ikke årsaken til denne utrykningen, men kan forsøke å svare litt generelt når det gjelder metodikk.

LES INNLEGGET POLITIET SVARER PÅ: Politi med sirener i Væretunnelen!

Det viktigste å huske på er at det er sjåføren av utrykningskjøretøyet som har ansvaret for at kjøringen er forsvarlig og ikke skaper unødig fare for andre. Det å bli tatt igjen av et utrykningskjøretøy når en ikke er forberedt eller når en ikke føler at en har noen mulighet til å hjelpe til, kan føles akkurat som forfatteren av innlegget beskriver. Det er ikke en god opplevelse.

Nødetatene har heldigvis god opplæring når det gjelder utrykningskjøring, men det betyr ikke at det kan foretas feilvurderinger under kjøring til et oppdrag hvor de står om liv eller som krever rask respons.

Under opplæring og trening så er problematikken rundt utrykningskjøring i tunnel et tema. Generelt er det slik at i kortere tunneler med to kjørefelt og mye trafikk så kan det være best å stenge av varslingsanlegg og følge trafikken. Det kan være raskeste løsning. Hvis det er mindre trafikk og i lengre tunneler, kan det være best å kjøre med blålys og eventuelt lyd. Det stilles da større krav til planlegging av kjøringen til fører av utrykningskjøretøyet.

Det er viktig å vite at ingen utrykningskjøring foregår uten en plan fra sjåførens side. Når fører av utrykningskjøretøyet kjører inn i tunnelen vil det alltid bli gjort en vurdering av hva som er best å gjøre. I denne vurderingen skal det ligge en risikovurdering for andre veifarende og ikke minst om det lønner seg tidsmessig. Jeg vil tro at vurderingen i dette tilfellet var at det var mulig å kjøre forbi enkelte kjøretøy i tunnelen for å komme raskest gjennom.

LES OGSÅ: Råkjøringen er fullstendig uakseptabelt

Jeg forstår at dette kan oppleves utfordrende og vanskelig for alle andre som er oppe i en slik situasjon. Løsningen vil nesten alltid være å sette ned farten, men ikke stoppe helt opp. Det er fører av utrykningskjøretøyet sin oppgave å løse dette på en god måte ved hjelp av god kommunikasjon med motgående kjøretøy, planlegging og plassering av eget kjøretøy som viser hva føreren har til hensikt å gjøre.

Hvis det er er en god sjåfør av utrykningskjøretøyet så greier vedkommende å sette seg inn i hvordan egen kjøring påvirker andres kjøring og bruker det bevisst med tanke på egen hastighet, plassering, bruk av lyd, lys og metodikk. Bruk av fjernlys er vår måte å få kontakt med andre førere. Blålysene vises ikke så godt.

LES OGSÅ: Mor til savnede Odin: Dette har vi lært

Det skal ikke være nødvendig å ha noe opplæring for bilister som blir tatt igjen eller møter et utrykningskjøretøy. Det er føreren av utrykningskjøretøyet som har ansvaret for at dette går i orden ved å ha en god plan under kjøring. Plasseringen av utrykningskjøretøyet på veien vil si noe om hva fører ønsker at du skal gjøre. Det finnes ikke noe «feil» her, men senk farten slik at du selv får tid til å tenke. Det er ingen som forventer at du «kjører til skogs» for å hjelpe til eller ødelegger din egen bil.

Hvis jeg likevel skal komme med noen ønsker, så vil det være følgende: Ikke stopp før/i en sving slik at det blir vanskelig å se fremover, det samme gjelder på bakketopper eller områder som du også har dårlig sikt. På veien er det ikke nødvendig å stanse helt opp. Vi kjører forbi deg, men det er flott om du blinker deg ut. Det er et godt signal på at vi har sett hverandre.

Takk for innlegget, vi tar det med oss i opplæring og trening av de som kjører utrykning. Hvordan vi blir oppfattet av andre som er på veien sammen med oss, er en god fasit på det vi holder på med.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter