Simen Sandelien forklarer hva debatten om Moria-leiren bør handle om

Simen Sandelien er en NTNU-utdannet sivilingeniør, lokalpolitiker for Høyre i Asker og en stigende stjerne i sosiale medier. Han stiller også i nominasjonskampen i Akershus Høyre for stortingsvalget i 2021, på en konservativ plattform.

Innleggene til Sandelien på Facebook leses av sannsynligvis tusenvis, de skaper saklige og gode debatt-tråder og deles flittig av hans mange tilhengere.

I de siste dagene har han publisert en serie statusoppdateringer om hvordan vi bør håndtere krisen i Moria-leiren på den greske øya Lesvos, som er skilt fra Tyrkia bare gjennom det smale Mytilinistredet.

Sandeliens opplysningsarbeid startet da han leste diplomaten og styreleder i NOAS Kai Eides intetsigende innvendinger mot en kommentar VGs Tone Sofie Aglen hadde skrevet om Moria-leiren 24. mai. Aglen hadde problematisert at det ikke kan være mer moralsk å hjelpe et fåtall her i landet enn mange i nærområdene, og pekte også på en negativ, utilsiktet konsekvens: «En uheldig bieffekt av å ta imot asylsøkere fra Hellas, er at vi sender et signal til kyniske menneskesmuglere om at det finnes en bakdør til Europa.» Kan god moral rett og slett forstørre det problemet vi prøver å løse, og er det da god moral?

Dette er jo gode spørsmål.

Simen Sandelien satte seg ned og skrev et debattinnlegg til VG, som avisen ikke publiserte:

Styreleder i NOAS, Kai Eide, anklager i VG Tone Sofie Aglens kommentarartikkel for å være overflatisk. Hans svar er ikke bare overflatisk, men useriøst.

Eide bruker en henvisning til andre lands vurderinger som et argument i seg selv. Hans argument fremstår å være at en europeisk flokkmentalitet er en god analytisk tilnærming til debatten. Det blir feil. Selvfølgelig skal vi gjøre vår egen selvstendige vurdering her i Norge.

Eide henviser til at det er en lang liste med organisasjoner som oppfordrer til at flyktninger bør hentes ut av Moria. Dette er kjent og tilfører ikke diskusjonen noe nytt. Argumentet sier ikke noe om fordelene og ulempene med forslaget som ligger på bordet. Det forteller bare at Eide har ideologiske meningsfeller.

Det som betyr noen ting er argumenter som hører hjemme i en konsekvensanalyse. En konsekvensanalyse gjort fra et norsk samfunnsperspektiv tilsier at det er en veldig dårlig idé å hente ut flyktninger fra Moria nå.

For det første kan vi hjelpe mange flere i nærområdene. Dette er et sentralt poeng hos Aglen. Eide prøver ikke å imøtegå dette argumentet.

I tillegg er livsløpskostnaden for en flyktning som gjennomgår et gjennomsnittlig vellykket integreringsløp her i Norge hele 16,4 millioner kroner i henhold til SSB. Det er svært vanskelig å forsvare bruk av slike summer på enkeltborgere fra andre land når vi samtidig sliter med å hjelpe våre egne borgere gjennom de økonomiske utfordringene som koronapandemien skaper.

På toppen av dette har vi store mengder empiri fra tall og rapporter som forteller oss at integrering og assimilering av flyktninger i Norge i gjennomsnitt er ganske mislykket. Vi får ikke de resultatene vi er avhengige av. Vi skaper vekst i diasporagrupper som lever i avgrensede kulturelle miljøer på siden av det norske samfunnet. Vi bygger opp spenninger med tanke på norm- og verdikonflikt, og vi tar hele tiden små inkrementelle steg i retning av mer «svenske tilstander». Vi importerer problemer fra andre kulturer som æresvold, tvangsekteskap, klankultur og tvilsomt syn på både kvinner og homofile.

Fasiten i 2020 er at vi ikke klarer å bryte den kausale sammenhengen mellom flyktninginnvandring og vekst i disse problemene. Flyktninger fra Moria vil bidra til å forverre dette bildet. Hvis vi gir etter for presset om å hente flyktninger sier vi samtidig «ja» til litt større problemer i allerede belastede strøk i landet vårt. Hvis vi gir etter for presset om å hente flyktninger sier vi samtidig «ja» til lavere pensjoner og dårligere velferd i fremtiden. Hvis vi gir etter for presset om å hente flyktninger tilfører vi enda mer polarisering til den politiske debatten og legger enda tyngre norm- og verdikonflikter i fanget på våre barn og barnebarn.

Det ansvarlige er å si nei til større kollektive byrder nå. Det fornuftige er å fokusere hjelpeinnsatsen der vi kan yte mest hjelp for pengene. Det anstendige er heller å hylle de som på individuelt grunnlag har overskudd til å gi litt ekstra fra egen lomme til å hjelpe mennesker i nød der de er. Verden trenger disse idealistene nå mer enn noensinne.

Simen Sandelien
Sivilingeniør og medlem i Asker Høyre

27. mai publiserte Sandelien en ny statusoppdatering:

16,4 millioner kroner for hver flyktning. Hvor kommer tallet fra? Hva betyr det? Forbered deg på å bli sjokkert.

Her er kilden til tallet. En presentasjon av modellberegninger av flyktningkostnader utført av Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Hva forteller presentasjonen? At et såkalt «vanlig» integreringsløp for en flyktning koster 16,4 millioner kroner.

Men ikke bare det. Tallet er nemlig også i 2013-kroner. Omregnet til 2020-kroner så snakker man om et beløp som ligner mer på 20 millioner kroner. For hver person.

Og ikke bare det, tallet gjelder tydeligvis isolert sett for menn (jf. overskriften). Vi vet allerede at kvinner er mye mer kostnadskrevende enn menn (f.eks. illustrert i tabellene i NOU 2017:2 s. 156-157). Hvis man også tar med kvinner blir tallet antageligvis betydelig høyere.

Og ikke bare det, modellen som brukes til å gjøre beregningene tar ikke hensyn til at kostnadene også fortsetter i andre og tredje generasjon. Den forenkler beregningen med å anta at barn av innvandrerforeldre har lik økonomisk adferd som de uten innvandrerbakgrunn. Dette strider med annen empiri fra SSB.

Og ikke bare det, modellen tar heller ikke hensyn til overforbruk av helsetjenester eller til alle merkostnadene i skolen og i justissektoren. Den antar at innvandrere har likt uttak av slike fellesgoder.

Hvis man tar med alle disse kostnadene ender man opp med et fantasibeløp for hver enkelt flyktning som er så absurd stort at det knapt er til å tro. Kanskje det ikke engang er mulig å kvantifisere.

Og disse beregningene legger norsk presse lokk på. Aftenposten er eneste avis som har trykket tallet. Det var i et leserinnlegg fra Siv Jensen og Sylvi Listhaug i februar. Men tallet har overhodet ikke vært nevnt i kontekst av debatten om Moria-barn. Ikke av VG. Ikke av Aftenposten. Ikke av Dagbladet. ikke av NRK.

Enda det er nå vi tar beslutningen. Det er i det øyeblikket når man vurderer permanent bosetting av flyktninger fra Moria at det er kritisk viktig at vi har all informasjon på bordet.

Det går ikke an å angre om 40-50 år når barn og barnebarn av dagens innvandrere, som er født og oppvokst i Norge, i henhold til prognosene fortsetter å representere en netto økonomisk belastning. Da er det for sent. Det er NÅ vi må ta beslutningen. Og vi må ta den med åpne, ansvarlige øyne.

Istedenfor styrer pressen oppmerksomheten vår mot mest mulig empati og bort fra alle de forutsigbare og tunge konsekvensene. Den svake journalistikken rundt dette stoffet representerer en utrolig stor risiko for samfunnet vårt. Det er rett og slett ekstremt uansvarlig.

Simen Sandelien er en av flere dyktige konservative samfunnsdebattanter, og det akademiske og intellektuelle nivået i tekstene hans ligger skyhøyt over nivået hos mange av våre sentrale politikere og mediefolk.

Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!

s