Spillet om Moria

Det viktigste var at Høyre slapp nederlaget.

Jeg trodde det var en vits. Ikke før jeg så Audun Lysbakken uttale det samme, forsto jeg at plakaten som sirkulerte i sosiale medier faktisk var ment som reklame for KrF. Det er ikke rart at alle delingene jeg så var ledsaget av morsomheter, for teksten understreker hvor lite gjennomslag partiet har fått i regjeringen:

«KrF-gjennomslag! Norge skal hente barn fra Hellas – så fort 8–10 land gjør det sammen med oss!»

Utropstegnet er riktig plassert. Hvis sju andre europeiske land henter barn, gjør Norge ingenting. Og selv om tolv andre land gjør det først, kan regjeringen hente så lite som to barn og først neste år – og likevel ha innfridd løftet. Om vi henter barn fra Moria, skal dessuten antall kvoteflyktninger reduseres med like mange.

Forliket kom ikke fordi Høyre ønsket å gi KrF en seier, men fordi Høyre ville unngå et nederlag i Stortinget.

Vitsene skal jeg la ligge, for bakteppet er tragisk. Flyktningleiren Moria ble opprettet etter at det i 2015 kom over en million asylsøkere til Europa. Avtalen mellom EU og Tyrkia var ment å gjøre oppholdet i leiren kortvarig. Fem år seinere har Hellas en rekke overfylte leire. Moria er beregnet for maks 3000 mennesker, men huser nå 20 000. Ikke alle får plass innenfor gjerdene, sanitærforholdene og vannforsyningen er dårlig og FN har flere ganger advart mot de uakseptable forholdene. 5500 barn er i Hellas uten familie.

Barna i Moria er ikke tilfeldige lidende et eller annet sted i verden. De er fanget i en leir bygd ved hjelp av norske penger, ved vår europeiske yttergrense, på grunn av en avtale Norge aktivt støtter. Dermed bærer Norge en del av ansvaret for deres situasjon.

Den greske statsministeren har bønnfalt Norge og andre land om hjelp. EU-kommisjonen har anmodet europeiske regjeringer om å hente ut barn. Det samme har FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, og samtlige hjelpeorganisasjoner. Over 100 norske kommuner har sagt seg villige til å ta imot barna. 15 europeiske land har sagt det samme. Luxembourg, Tyskland, Storbritannia og Sveits har allerede gjort det. UNHCR har utarbeidet retningslinjer, med kriterier og prosedyrer. Et stort folkelig engasjement har de siste månedene presset på for å få Norge til å hente ut barn.

Ingen ting av dette har gjort inntrykk på Høyre, som helt fram til tirsdag ikke ville gå med på noe annet enn en felleseuropeisk løsning. Det er i realiteten å la de stadig mer autoritære statene Ungarn og Polen styre norsk flyktningpolitikk.

Høyres linje synes mer styrt av frykten for å lekke velgere til Frp og ødelegge samarbeidet med partiet i Stortinget, enn et reelt ønske om å finne løsninger med dem de faktisk sitter i regjering sammen med. I et slik spill vil sentrumspartiene tape alle saker på feltet som er viktigst for Frp. Høyres problem er at dette feltet også er svært viktig for regjeringspartnerne.

Så viktig er denne saken både for KrF og for regjeringspartner Venstre, at de to partiene tirsdag ville fremme et eget forslag i Stortinget – stikk i strid med statsministeren og Høyres vilje. Engasjementet er genuint. Sammen med SV har de to partiene både de politikerne og de velgerne som er mest liberale i flyktning- og asylpolitikken.

Saken skulle opp samme dag som KrF led knusende nederlag i kampen mot liberalisering av bioteknologiloven. Partiet ser selve begrunnelsen for regjeringsdeltakelse forvitre. Derfor er det ekstra viktig å vise gjennomslag på et annet viktig felt for KrF: Solidaritet med verdens flyktninger. Å ikke hente noen sårbare barn fra Hellas ble umulig å godta.

Dermed var Høyre satt sjakk. Først da KrF og Venstre nektet å følge linja, så Høyre behovet for å gjøre noe. Forliket som ble presentert var nok til å stoppe forslaget, som ville betydd et nederlag for Høyre i Stortinget. Men betingelsene er så strenge at det heller ikke ble noen stor seier for KrF og Venstre.

Regjeringens løfte er akkurat så vagt, lite forpliktende og lite dramatisk at det er egnet til å forene de største partiene. Arbeiderpartiet har de samme strategiske utfordringene som Høyre på dette feltet. Frp raser på sin kant, MDG, Rødt og SV på motsatt fløy.

Om det politiske spillet om Moria var sjakk, endte spillet med remis. For barna i Moria er forliket foreløpig bare et håp og ingen seier.

Lyst til å diskutere? Besøk Dagbladet debatt!