Fornuftig å la 16- og 17-åringer få stemme

Å senke stemmerettsalderen, kan bidra til å få unge mer engasjerte i saker som påvirker deres oppvekstmiljø.

Et flertall i valglovutvalget som har sett på mulige endringer i valgloven, foreslår å senke stemmerettsalderen i lokalvalg fra 18 år i dag til 16 år. Hensikten er å gi ungdom praktisk erfaring med hvordan demokratiet fungerer og øke framtidig valgdeltakelse. Fylkestingene og kommunestyrene behandler mange saker som angår ungdom, og som ungdom bør få mulighet til å påvirke gjennom stemmeseddelen, mener utvalget. Flertallet vil ikke senke stemmerettsalderen ved stortingsvalg. Det er et fornuftig forslag som bør få flertall i Stortinget.

LES OGSÅ: Ungdomsorganisasjoner jubler for forslag om stemmerett for 16-åringer

Men ikke alle er enige i forslaget om å senke stemmerettsalderen. Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) og stortingsrepresentantene Marit Arnstad (Sp) og Sivert Bjørnstad (Frp) advarer på sosiale medier mot å la 16-åringer stemme. Argumentet til Sandvik om at han har «minimal tiltro til de voksne, politiske partienes evne til å unngå en hemningsløs og manipulerende jakt på stemmene deres», synes merkelig. Det er bra at politikerne er opptatt av de yngste velgerne, men vi forventer at de opptrer ansvarlig også overfor unge og uerfarne velgere.

Så er det relevant å diskutere om personer som ikke er myndige, skal få stemme. Her gjør utvalget et skille for stortingsvalg som fortsatt skal ha 18-årsgrense. Det kan sikkert diskuteres hvor opplyst og bevisst så unge velgere er, men det gjelder også mange eldre grupper. Dersom lavere stemmealder kan bidra til økt politisk interesse og valgdeltakelse, forsvarer det endringen.

LES OGSÅ: - 16-åringene har gjort seg fortjent til stemmerett

Det ble gjennomført forsøk med 16-årsgrense i 20 kommuner i 2011 og 2015. Resultatene viser at 16- og 17-åringene deltok i valgene i omtrent samme antall som befolkningen som helhet. Skolevalg viser også at 16-17-åringer ikke stemmer så ulikt foreldrene. Det er derfor ikke grunn til å frykte at det blir noe politisk jordskjelv om vi slipper til yngre velgere. Problemet for demokratiet er snarere dersom valgoppslutningen synker ytterligere. I dag er det særlig unge i gruppen 20-24 år, og med lav utdanning som ikke stemmer. Oppslutningen om lokalvalgene er også vesentlig lavere enn ved stortingsvalg. Å senke stemmerettsalderen, kan bidra til å få unge mer engasjerte i saker som påvirker deres oppvekstmiljø.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter