Øivind Sjøvoll aka Kohib ute med første album på 10 år: – Jeg liker ikke at en kjøttmeis høres ut som en kjøttmeis

10 år etter sist albumslipp og to år siden han tok pause fra utelivsbransjen, er Øivind Andersen Sjøvoll aka Kohib albumklar med plata «In Mountains».

Inne på Amtmandens har Øivind Andersen Sjøvoll (45) aka Kohib rigget klart til releasekonsert. På høyttalerne er det satt på «In Mountains», det nye albumet, og stemninga på tittelsporet passer godt til regnet som lager striper på vindusglasset.

– Hører du den lyden der?, sier Sjøvoll og refererer til en beat i tittelsporet:

– Det er lyden av en sjådør fra hjemme i Vesterålen som blir lukket. Albumet inneholder mye rytmikk ingen andre enn min bror vil kjenne igjen. Siden opptakeren kom på telefonen, har jeg irritert vettet av de rundt meg ved å forsvinne for å ta opp lyder og atmosfærer. Men det er viktig for meg å kamuflere lyden. Jeg liker ikke at en kjøttmeis høres ut som en kjøttmeis. Da blir plutselig musikk til biologi.

Tilbake til start

Medvirkende på plata er Frida Virtanen og Helle Larsen som vokalist, komponist og tekstforfatter på fem av ti låter.

Med det nye albumet har Kohib gått tilbake til starten. Tida da Portishead var det feteste bandet i hele verden, da han ikke hadde begynt å lage dansemusikk, da elektronikaen var roligere med mer tyngde.

– Albumet er spilt inn i mørketida, og burde vel egentlig blitt gitt ut til høsten. Men man kan ikke drive å vente. Og så er det jo høst snart i Tromsø likevel. Ikke for å være pessimistisk, altså. Det er jo den fineste tida.

Og pessimist tror jeg ikke noen som har møtt Sjøvoll tror at han er heller. De fleste kjenner kanskje den blide vesterålingen best som den hippe og ivrige konsertarrangøren på Café Circa. Han har jo tross alt arrangert 2.340 DJ-kvelder og 290 enkeltstående konserter, minst.

Les også: – Får frysninger av å jobbe med henne

Fiskerifag-studenten Sjøvoll

Men da 22 år gamle Sjøvoll kom til Tromsø i 1997, hadde han ikke oppdaget musikk sånn på ordentlig ennå.

– Jeg kom til Tromsø for å stå på ski, være telemarksinstruktør og studere fiskerifag. Sortland er direkte beskytta for alternativ musikk, og det var først da jeg gikk opp i andre etasjen på platesjappa Platebaren at jeg fikk en åpenbaring. Jeg tror det første studielånet gikk 80 prosent til HiFi-klubben på anlegg og 20 prosent til plater på Platebaren. For å ha råd til slikt, begynte jeg å arbeide i utelivsbransjen.

Og slik gikk det til at Sjøvoll begynte å lage musikk for seg selv og andre, samtidig som han laget uteplasser og huset konserter både for Jarle Bernhoft og Hanne Hukkelberg lenge før de ble kjent. Sjøvoll var med i bandet ParliaVox, F.A.C.E og hans eget prosjekt, Kohib.

– Mulig jeg er «ute», men hva betyr Kohib?

– Kohib er artistnavnet mitt. Da jeg begynte som DJ var det fire DJ-er i Tromsø som het Øivind. Jeg har en god venn som er født samme år, samme dag som meg, og som vokste opp i nabolaget på Sortland. Han brukte å gi med en Cohiba-sigar til hver høytid vi traff hverandre, som en fin gest. Så en dag da en eller annen spurte meg om hva artistnavnet mitt var, lå heldigvis sigaren foran meg og jeg sa: Cohib … Ja, Kohib. Og da ble det slik.

Stopp, sa det

Men utelivsbransjen krever tilstedeværelse 24–7 og snart var det ikke plass til egen musikk lenger. Så for to år siden sa det stopp.

– Jeg møtte en vegg eller noe. Hver gang telefonen ringte, gikk pulsen opp. Maren og jeg kjøpte hus i Tromsdalen, og det var da jeg forsto at jeg måtte ta en pause fra utelivet og sette meg ned med musikken – og livet. Finne tilbake. Jeg fikk pulsen ned, gikk på fjellet, og satt meg ned med masse skisser, skrota alt og begynte på nytt. Jeg skikkelig stolt av den plata her, sier Sjøvoll og viser fram coveret som er tegnet med kullstift i Barcelona av tromsøkunstneren Silje T. Martinussen.

– Hva ligger bak albumtittelen «In Mountains»?

– Jeg kan ikke beskrive hvor viktig naturen er for meg, men jeg kan gi deg et bilde: da jeg var russ på 16. mai dro jeg på fisketur etter skolen med russedressen i sekken. Noen timer etter at vorset hadde startet, dukket jeg opp. Det er en svær klisjé, men å være ute er terapi. Alle låtene på skiva inneholder lyder som er tatt opp ute på tur.

Les også: – Jeg sier ikke farvel, jeg sier på gjensyn.

Raske intervaller

Sjøvoll er fremdeles inne i utelivsbransjen, som del-innehaver av Storgata Camping, men i en mye mindre skala enn før.

– Jeg kan høre telefonen ringe nå uten å bli urolig. Og nå skal skiver komme i raske intervaller, den neste allerede før påske. Nå skal det komme masse musikk fra Tromsdalen, nå når jeg først er i gang. Jeg tror dette med korona har ført til at det kommer til å eksplodere med utgivelser til høsten og neste år.

– Hvor ligger skygrensa, hvor langt drømmer du om å nå?

– Min musikk er jo langt fra mainstream, men jeg ser den blir spilt i små drypp over hele verden. Jeg har forsøkt å fjerne meg fra å tenke på hva som skal til for at en låt slår an. Jeg har tenkt helhetlig og håper i mitt stille sinn at de som liker albumet vil spre det glade budskap videre til andre som vil like albumet. Min egentlige drøm var jo å bli fjellguide, så toppen er jo målet.