Uten en plan for å hente ut barna, er regjeringens Moria-forlik lite verdt

Enigheten i regjeringen må bli til noe mer enn en symbolsk avtale.

Regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF har blitt enige om en løsning for å hente barn ut av Moria-leiren i Hellas.

Men de kan ikke si hvor mange som skal hentes eller når det skal skje.

Frem til det blir avklart, er dette et tomt forlik.

Leiren på den greske øyen Lesvos er overfylt, og mange har vært fanget der i flere år.

Helsesituasjonen er langt mer prekær enn det Norges tempo tilsier.

Tilstanden i leiren er et resultat av et handlingslammet Europa i etterkant av de store flyktningstrømmene i 2015.

Forliket bryter med prinsippet om at Norge får tildelt flyktninger fra FNs høykommissær, og heller velger ut hvilken leir de skal komme fra. Men når regjeringen velger å gå inn på den løsningen, må en gjøre det skikkelig.

Les også
Åpne spørsmål om tidspunkt og antall i Moria-løsning

Det mest gledelige med enigheten, er at Norge ikke lenger krever en felleseuropeisk løsning, som i praksis vil bety at svært restriktive land som Ungarn og Polen bestemmer om Norge også skal ta imot asylsøkere fra Moria-leiren.

Løsningen regjeringen har landet på er litt rar. Enigheten baserer seg nemlig på at minst 8–10 andre land også henter asylsøkere fra leiren.

Det kravet er allerede oppfylt.

I mars ble ni land enige om å hente ut 1600 asylsøkere.

Da burde regjeringens forlik inneholde en løsning for å hente folk ut av leiren, og ikke bare være en symbolsk intensjonsavtale.

Regjeringen mener på sin side at initiativet i EU ikke binder de landene som er med godt nok. Men da kan ikke Norges svar være å stå på sidelinjen eller vente.

Andre land henter folk ut fra Moria-leiren. Det kan Norge også gjøre.

I stedet sier regjeringen at det er oppnådd en enighet, selv om helt elementære punkter mangler.

Det enigheten gjør, er å sette press på Arbeiderpartiet, som har ventet på at regjeringen skulle bli enige med seg selv.

Nå bør Ap og regjeringspartiene sette seg sammen og fylle regjeringens enighet med innhold.