https://premium.vgc.no/v2/images/72f290ea-2eaf-40d0-bb19-73f2dcbaf131?fit=crop&h=1267&w=1900&s=d6d61e4fefe1b5be39604d051f6f427d0b1caf9e
Regjeringen har ombestemt seg, og gir datasentre som driver med kryptovaluta redusert elavgift.Foto: Alan Brandt / AP / NTB scanpix (illustrasjon)

Debatt: Forsvarer billig strøm til bitcoin

Når et virkemiddel skaper usikkerhet for næringen i Norge, er dette feil måte å angripe problemstillingen på.

by

Debattinnlegg

BT skriver på lederplass 25. mai at bitcoin er bortkastet strøm. Jeg mener at vi skal bruke norsk vannkraft til å utvikle arbeidsplasser og tiltrekke oss investeringer. En særnorsk regulering som rammer datasenterbransjen som helhet, vil føre til mindre verdiskapning og færre arbeidsplasser.

Redusert elavgift ble innført i 2016 og var et viktig grep for å fremme investeringer i norsk datasenternæring og grønn næringsutvikling. Reduksjonen ga også grobunn for distriktsutvikling ved å tiltrekke seg investeringer til steder i Norge hvor den tradisjonelle kraftkrevende industrien er bygget ned.

Les også
Regjeringen snur etter omstridt avgjørelse: Krypto-datasentre slipper full elavgift

I forbindelse med budsjettforliket for 2019, ble det vedtatt at kraft til utvinning av kryptovaluta i et datasenter, skulle ilegges elavgift med ordinær sats. Denne typen virksomhet skulle altså unntas fra den reduserte elavgiften.

I etterkant har jeg fått mange meldinger om at dette motvirket etablering av flere datasentre i Norge. Ikke fordi aktørene planla aktivitet knyttet til kryptovaluta, men fordi vedtaket skapte usikkerhet om rammevilkårene i Norge.

Forsøket på differensiering skapte usikkerhet for hele den grønne datasenternæringen i Norge, ikke bare aktørene innen kryptovaluta.

https://premium.vgc.no/v2/images/147a1218-fdcc-417f-9403-654bd2ede492?fit=crop&h=1265&w=1900&s=fd7ad6dec772f742c391b0bee810e832aa803791
Linda Hofstad Helleland (H)Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Dette har ifølge bransjen resultert i at internasjonale og norske kunder har valgt andre land for plassering av sine datasentre. Det vises i BTs leder til at det ikke er kjente eksempler på at Norge har blitt valgt vekk av slike grunner. At eksemplene ikke er offentlig kjent, betyr imidlertid ikke at de ikke er reelle.

Etter Stortingets budsjettforlik utarbeidet Skatteetaten forslag til regler, som var på høring i 2019. Høringsinstansene var i hovedsak negative til fremlegget, blant annet fordi det var avgiftsteknisk vanskelig å gjennomføre og kontrollere, og EØS-rettslig usikkert.

Les også
Datasenter i Samnanger blir like stort som Ikea

Flere av høringsinstansene tok til orde for at framlegget ville svekke konkurransekraften til norsk datasenternæring, og gi færre investeringer og mindre innovasjon i næringen i Norge

Det ble også pekt på at vedtaket kunne ramme bruk av blokkjede eller blokkjede-liknende teknologi, som ikke er knyttet til dagens utvinning av kryptovaluta.

Blockchain blir gjerne fremhevet som en teknologi med betydelig potensial av finansinstitusjoner, globale teknologiselskaper, forskningsinstitusjoner og sentralbanker.

Jeg er åpen for at det kan være samfunnsmessige eller miljømessige utfordringer knyttet til virksomhet som kun driver utvinning av kryptovaluta.

Slik virksomhet utgjør imidlertid en brøkdel av et mye større økosystem, og må i så fall reguleres med mer treffsikre virkemidler enn avgiftspolitikk.

Når et virkemiddel skaper usikkerhet for hele den grønne datasenternæringen i Norge, og ikke bare aktørene innen kryptovaluta, er dette etter min mening feil måte å angripe problemstillingen på.