LEDER TORSDAG 28. MAI

Vedtak om Moria-barna må følges opp

Og hente 150 av de mest sårbare barna raskest mulig.

På grunn av debatten om og vedtaket i bioteknologiloven i går, ble det lite oppmerksomhet om at regjeringa nå sier ja til å hente foreldreløse barn fra Moria-leiren i Hellas. Det var et viktig og riktig vedtak. Men det er også et vedtak med forbehold.

Helt siden september i fjor har greske myndigheter bedt om at Norge stiller opp i en europeisk dugnad for å hente ut barna. Minst 5.000 barn oppholder seg for øyeblikket i Moria-leiren på den greske øya Lesvos. Ifølge flere hjelpeorganisasjoner er opp mot 1.600 av disse barna helt alene. I en overfylt leir uten et forsvarlig helse- og omsorgstilbud og uten gode vann- og sanitærforhold. Moria-leiren er beregnet for knapt 3.000 mennesker, men nå er det nær 20.000 mennesker der.

Det har vært et stort engasjement for å redde ut de foreldreløse barna fra den fryktelige situasjonen i leiren. Nylig skrev 19 tidligere statsråder fra alle partier (unntatt Frp) et opprop om at Norge må ta imot barn og barnefamilier fra leiren. Flere norske kommuner har sagt de vil ta imot barna. Det har vært flere demonstrasjoner utenfor Stortinget.

Regjeringens vedtak stiller krav om at «8-10» andre europeiske land blir med på dugnaden. Det kravet er etter vår mening nesten innfridd allerede, og bør ikke være en unnskyldning for å vente. Norske myndigheter bør derfor gjøre slik greske myndigheter har bedt om, og hente 150 av de mest sårbare barna raskest mulig. Norge er en del av det felles europeiske grensesamarbeidet gjennom Schengen-avtalen. Derfor er det et viktig signal til våre samarbeidspartnere i Europa at Norge nå sier ja til å hente barn fra leiren.

Det har vært sagt at en redningsaksjon for Moria-barna bare hjelper noen få av alle de barn som har det vanskelig rundt i verden. Men det er vel bedre å hjelpe noen få barn enn å ikke hjelpe i det hele tatt? Vi kan heller ikke se at dette er en uthuling av norsk asylpolitikk. Snarere er det en handling for å vise at Norge vil ta sin del av byrden, og ikke overlate alt ansvar til de landene som har måttet bære størst omkostninger i flyktning- og migrasjonskrisen.