KrF sitter politisk ribbet tilbake som regjeringsparti
Etter nederlaget i kampen mot liberaliseringen av bioteknologiloven er KrF blitt medansvarlig i regjeringen for å forvalte en lov som partiet har kjempet med nebb og klør mot.
by Arne StrandLars Korvald sa i 1981 nei til å ta KrF inn i en eventuelt borgerlig regjering hvis ikke abortloven ble forandret. Høyre sa nei, og KrF gikk ikke med i Regjeringen Willoch.
Korvald kunne ikke forsvare å sitte i en regjering som forvaltet en lov partiet var prinsipiell motstander av.
Etter nederlaget i kampen mot liberaliseringen av bioteknologiloven er KrF blitt medansvarlig i regjeringen for å forvalte en lov som partiet har kjempet med nebb og klør mot.
Spørsmålet er hvor lenge statsråd og partileder Kjell Ingolf Ropstad orker å holde ut regjeringstilværelsen etter å ha blitt tvunget av Stortinget og tidligere regjeringspartner Frp til å svelge denne kamelen.
Ropstad er ingen Korvald. Han blir i regjeringen og han vil slåss for gjenvalg.
For Ropstad og dagens KrF trumfer regjeringsmakt politiske prinsipper. Partiet gir opp hjertesaker når motstanden blir for stor. Det viste seg da Kjell Ingolf Ropstad tok KrF inn i Solberg-regjeringen.
Til tross for at han ikke fikk den store endringen i abortloven som statsministeren hadde lokket med, ble han statsråd.
KrF fikk vetorett over forslag om liberalisering av bioteknologiloven, som et plaster på såret. Vetoretten ble lite verdt da Frp gikk ut av regjeringen i januar. Loven falt da Stortinget tirsdag i praksis vedtok en helt ny og liberal bioteknologilov.
Alt det Ropstad og KrF er mot på dette feltet, er blitt lov. Det gjelder eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og blodprøven NIPT som kan avsløre skader og sykdom på fostre tidlig i svangerskapet.
KrF-lederen trodde han var lur da han krevde at Stortinget skulle være fulltallig under behandlingen av loven. I stedet lurte han seg selv.
Les også: Nederlag for KrF: Stortinget har vedtatt historiske endringer i bioteknologiloven
Taktikken med å kreve full stortingssal under avstemningen førte til et større flertall for liberaliseringen av loven enn det i utgangspunktet lå an til å bli.
Mens Frps gruppe holdt sammen, brøt noen i Høyres og Venstres grupper ut.
Det må føles ekstra bittert for KrF at statsminister Erna Solberg ikke sørget for at Venstre og Høyre ga enstemmig støtte til Ropstads kamp mot liberaliseringen.
Statsministeren viste en oppsiktsvekkende mangel på interesse for saken. Hun var ikke i salen da denne meget viktige loven ble behandlet.
Det var et signal om at hun ikke var særlig interessert i hvordan det gikk med loven og KrF. Forsvaret av loven i Stortinget ble overlatt helseminister Bent Høie.
Erna Solberg er trolig mer opptatt av å ha et godt forhold til Siv Jensen enn å kjempe for KrFs hjertesaker.
Frp er garantisten for at hun sitter som statsminister. Blir det borgerlig flertall etter valget, er det mulig at Erna Solberg bytter ut Ropstad med Siv Jensen hvis Jensen vil inn i regjeringen.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen
Forholdet mellom KrF og Frp er blitt enda dårligere etter dette. Ropstad er dolket i ryggen av Frp som i regjering godtok KrFs vetorett.
Det har ikke skjedd noe på bioteknologiens område siden Frps utmarsj fra regjeringen i januar, som gjorde det nødvendig å hastebehandle en ny lov.
Det må føles tungt for KrF at høyrepartiet Frp gikk sammen med sosialistene i Ap og SV om å få det til. Frp har aldri hatt noe særlig til felles med Ap og SV når det gjelder etikk og likestilling mellom kjønnene. Målet helliger middelet.
KrF sitter politisk ribbet tilbake som regjeringsparti etter dette solide nederlaget. Velgerne uteblir.
Da partiet gikk inn i regjeringen i januar 2019, hadde KrF 3,5 prosent i snitt på meningsmålingene. Snittet er det samme nå. Hvis dette blir resultatet ved valget neste år, er KrF ferdig som riksdekkende parti.
Det må være et tankekors for Kjell Ingolf Ropstad at KrF antakelig hadde fått større innflytelse over bioteknologiloven hvis han hadde fulgt Knut Arild Hareides råd om å gå i regjering med Ap og Sp. KrF hadde ikke fått vetorett. Men KrF hadde fått Sp med seg på å hindre en så tydelig liberalisering av loven.
Ap-leder Jonas Gahr Støre hadde ikke latt en lov stanse dannelsen av hans første regjering.
Støre-regjeringen hadde nok forandret loven. Den var overmoden for en forbedring. Men det hadde kanskje skjedd på en måte som KrF hadde akseptert og levd godt med. Det hadde i alle fall ikke vært et flertall av «sosialister» og Frp-ere for en så liberal bioteknologilov som den Stortinget nå har vedtatt.
Det er en trøst og en seier for KrF at Høyre på nederlagets dag gikk med på KrFs og Venstres krav om å hente flyktningbarn fra Hellas til Norge. Hva det faktisk blir til, er det ingen som vet. 8–10 EU-land må bestemme seg for å hente ut flyktninger før den norske regjeringen er klar for å dilte etter. Noen flyktninger kommer nok også til Norge. Det er flertall i Stortinget for det. Da blir KrF fornøyd. Partiet må venne seg til å være fornøyd med lite.