Tennis-bråket: - Er noe radikalt galt

Norges Tennisforbunds toppsatsing har gått med millionunderskudd i flere år.

Etter at generalsekretær Alexander Kjær trakk seg etter en personalsak 1. mai har det stormet rundt Norges Tennisforbund (NTF). Avsløringene har i stor grad dreid seg om pengebruk på reiser og bonuser.

Nå kan Dagbladet avsløre at forbundets toppsatsing har gått med et samlet underskudd på nesten åtte millioner kroner fordelt på åra 2015-2018. Likevel har forbundets regnskap gått i pluss hvert år utenom 2015.

Det skyldes at Tennisforbundets breddesatsing, samt posten medlemsservice har gått kraftig i pluss de samme åra.

Medlemsservice innbefatter blant annet medlemskontingenter, tilskudd fra Idrettsforbundet og en lønnspost til administrasjonen.

Et samlet overskudd på nesten 9,8 millioner fra disse to postene har dekket over toppsatsingens underskudd.

Det mener flere i tennis-miljøet er kritikkverdig.

- Det er ikke det som er meningen når man setter av penger til å satse på bredde og klubber. Forbundet er klare på at det er en prioritert oppgave å utvikle norsk tennis og satse på klubbene, men det virker som de har mistet fullstendig retningssansen på dette, sier hovedtrener i T & T Tennisakademi og tidligere president i Norske Tennisveteraner, Thomas Wettergreen til Dagbladet og slår fast:

- Når til og med breddemidlene har gått til toppsatsing er det noe radikalt galt.

De ulike landslagene, utøverstøtte og støtte til internasjonale turneringer går alle under fanen Toppsatsing i Norges Tennisforbunds budsjett.

- Blir ikke prioritert

Forbundet har en gjentatt målsetting om å skape bredde samtidig som de skal utvikle spillere som kan hevde seg i toppen internasjonalt. Dette føler Wettergreen at NTF ikke klarer å etterleve i praksis.

- Vi ser jo at bredden ikke blir prioritert. Dette bare viser at det er en rød tråd i at pengene ikke blir brukt på prosjekter som tenkt, og da særlig i klubber utenfor Oslo hvor det trengs midler og ressurser. Det blir ikke brukt der. Det er masse flotte presentasjoner og store ord, men det kommer aldri dit.

Flere kilder Dagbladet har snakket med bekrefter Wettergreens syn, men ønsker av ulike årsaker ikke å bli sitert i denne saken. Dagbladet kjenner til at debatten rundt forbundets pengebruk på topp og bredde har vært omdiskutert i flere år.

Ønsket redegjørelse for tre år siden

På Tennistinget i 2017 ønsket Tennisregion Østland Øst en redegjørelse for hvorfor toppsatsingen i NTF går med «underskudd», som dekkes opp med et tilsvarende «overskudd» fra breddesatsing.

Den nå avskjedigede generalsekretæren, Alexander Kjær, tok ordet ifølge Tingdokumentene.

- Bredde er ikke turneringer - bredde er aktivitet. Forbundet har mange aktiviteter som støtter både breddeturneringer og aktiviteter. Eksempelvis Tennisskolen og ballpoolordningen med gratis baller, svarte Kjær ifølge Tingdokumentet.

Senere på Tinget tok den ovennevnte tennisregionen ordet på vegne av landets regioner og ytret et ønske om sterkere satsing på regionene for å styrke breddetilbudet. Dette hadde også blitt tatt opp i 2015, men lite hadde skjedd.

Daværende president Gisle Jentoft svarte at regionene er svært forskjellige, men at generalsekretæren ville gjennomføre omfattende reiseaktivitet til klubbene for å finne gode tilpassede satsingsformer.

Ifølge reiseregningene til Alexander Kjær, som Dagbladet har fått tilgang til, var Kjær i åra 2017-2019 på åtte reiser i Norge, i tillegg til 21 reiser utenlands. Bare én av turene i Norge er markert som klubbesøk i oversikten Dagbladet har fått.

Dagbladet har prøvd å få kontakt med tidligere generalsekretær Alexander Kjær, men han har ikke svart på våre henvendelser. Dagbladet er klar over at Kjær har signert en konfidensialitetsavtale med NTF.

Budsjetteres med underskudd

Konstituert generalsekretær i Norges Tennisforbund, Aslak Paulsen, viser til at det er Tennistinget som vedtar strategi- og handlingsplaner, budsjetter og regnskap for Norges Tennisforbund.

Tennistinget er generalforsamlingen til norsk tennis og består av forbundets medlemsklubber.

Tennistinget arrangeres annethvert år og i budsjettene som har blitt vedtatt på tingene i 2015 og 2017 budsjetteres det med underskudd for toppsatsingen og et overskudd for postene Klubb/Region/Bredde og medlemsservice.

I en e-post til Dagbladet forklarer Paulsen budsjettet.

- Det er tingvedtatt at det skal være en 20/80 kostnadssplitt mellom topp-bredde. Når det gjelder inntektene føres de på kryss av avdelingene. Dette kommenteres i forbindelse med budsjettgjennomgangen på hvert Tennisting.

Paulsen poengterer at han er glad for engasjementet i Tennis-Norge og at det bare er positivt at bredden ønsker mer aktivitet, men mener at kritikken mot pengebruken er uberettiget.

- Det er Tingets delegater som vedtar budsjett og regnskap for Norges Tennisforbund. Hvis de ønsker å endre det, så kan de gjøre det hver gang vi har Tennisting, slår Paulsen fast.

Lyst til å diskutere? Besøk Dagbladet debatt!