- Trodde det var satire
KrF gikk på smell etter smell om bioteknologi i Stortinget i går. Ifølge SV gikk ikke stort bedre da partiet skrøt av regjeringens løsning for Moria-flyktningene.
by Mats Rønning- Alle som så den plakaten må ha trodd det var satire fra SV, humrer Audun Lysbakken.
«KrF-gjennomslag! Norge skal hente barn fra Hellas - så fort 8-10 land gjør det sammen med oss!» Det er budskapet i den knallgule reklameplakaten som KrF postet i sosiale medier i går.
- Er dette et prinsipp som KrFlegger til grunn også i andre spørsmål? «Vi hjelper deg hvis du får motorstopp - så fort 8-10 andre bilister gjør det sammen med oss!» foreslår Lysbakken.
Vitsekonkurranse
KrF-posteren utløste den reneste vitsekonkurransen i SV-korridorene i går. Sekretariatsleder Bjarne Kristoffersen kom opp med denne bibelske varianten på Twitter:
- Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han spurte: Er det 8-10 andre som vil hjelpe samtidig her? Ellers gjør deg som de andre: Jeg går forbi!
Kommunikasjonsrådgiver Martin Grüner-Larsen i SV fulgte opp i samme stil:
- Som Jesus sa: La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke (så fort 8–10 andre også hjelper dem).
Audun Lysbakken finner grunn til å påpeke en formildende omstendighet midt oppe i all harselasen:
- KrF er i det minste ærlige: De understreker veldig tydelig det som står med liten skrift i et gjennomhullet kompromiss.
- Det tåler vi
Kommunikasjonssjef Elisabeth Løland i KrF tar latterliggjøringen fra SV og vittige tunger i sosiale medier med ro.
- Når KrF har jobbet for at Norge skal hente sårbare barn fra Moria har ett av de viktigste spørsmålene vært hvor mange land som skal til før man kan si at dette er en felles europeisk løsning og Norge skal være med. Noen har krevd at alle de 27 EU-landene må være med, noe som er helt urealistisk, sier Løland og fortsetter:
- At KrF nå har fått senket dette tallet til 8 gjør at dette er realistisk og ikke bare teori. Det var et viktig poeng for oss å få frem på Facebook. Så forstår jeg at Lysbakken synes det er morsomt å spøke med plakaten, det tåler vi.
Kritisk
Lysbakken understreker at det ligger et stort alvor bak all vitsingen.
- Jeg håper jo også at denne avtalen innebærer at Norge vil hente barn og familier fra Moria. Men det er jo også alt KrF har - et håp. De har oversolgt et uklart og vagt formulert kompromiss, sier Lysbakken.
Han mener avtalen som justisminster Monica Mæland (H) kunngjorde midt under bioteknologithrilleren på Stortinget i går, har en rekke uavklarte sider.
- Hva om sju land stiller opp? Da vil det altså ikke være nok land til at Norge skal ta sin del av ansvaret? Og hvor mange flyktninger skal hentes ut? KrF burde heller stemme for forslagene som skal behandles på Stortinget i morgen. Det er forslag med helt klare forpliktelser, sier Lysbakken.
- 14 europeiske land har allerede forpliktet seg, og vi har ikke tid til å vente på at de realiserer sine uttak, sa Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna til Dagbladet i går.
MDG-leder Une Aina Bastholm formulerer seg slik på Twitter:
- Regjeringens Moria-løsning er rett og slett helt uforståelig. De sier ikke når vi skal hente barn. De sier ikke hvor mange. De sier ikke om vi faktisk kommer til å ta imot noen i det hele tatt.
Drama
Som Dagbladet har beskrevet aktet KrF og Venstre å legge fram et forslag for Stortinget om å hente Moria-flyktninger til Norge - uten det største regjeringspartiet Høyres medvirkning.
Men i siste øyeblikk sa statsminister Erna Solberg (H) ja til en avtale som innebærer at Norge vil ta imot flyktninger, så framt 8-10 land gjør det samme. Disse forsikringene gjorde at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad kunne anbefale partiets gruppestyre på Stortinget i går morges å la fellesforslaget med Venstre ligge og heller slutte opp om regjeringens beslutning.
Men spørsmålet er åpent hva som i praksis må til før denne forutsetningen er innfridd. Dagbladet har spurt Justisdepartementet om hvor mange land mener Norge venter på, før barn kan hentes til landet.
Departementet opplyser at to land i dag har relokalisert Moria-flyktninger, Luxemburg og Tyskland.
Det er imidlertid bare Luxemburg som har relokalisert det antallet de har sagt at de vil hente (12 personer). Tyskland har sagt at de skal hente minst 350, men har hentet 47, opplyser justisdepartementet og understreker at det alltid er usikkerhet knyttet til disse tallene.
Håper på juni
Spørsmålet om minst seks land til da må relokalisere før dette kan realiseres, og om dette tallet i så fall er inkludert Norge, velger Justisdepartementet å ikke besvare.
KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan tolker avtalen slik:
- Vi opplever at minimumstallet er åtte land i tillegg til Norge og at disse landene må ha startet prosessen med å hente flyktninger og ikke bare sier at de vil gjøre det, sier han.
I tillegg til de to landene justisdepartementet opplyser om, mener KrF-politikeren også at Portugal har hentet flyktninger, og at flere andre land har sagt at de vil hente flyktninger i løpet av juni måned.
- Jeg håper jo det, at vedtaket som regjeringen har gjort kan være realistisk og gjennomførbart i løpet av nær framtid, sier han.
- Ikke afghanske ungdommer
Grøvan vil ikke spekulere på når de første flyktningene kan komme på norsk jord.
- Det er viktig at vi henter til Norge mennesker som kan bo her. Det er ikke afghanske ungdommer som vi vet enten blir satt på vent eller returnert, men mennesker som bør kunne få fast opphold i Norge. Da må det en prosess til, sier han.
Antallet vil komme til fratrekk av kvoten over kvoteflyktninger på 3 000, men det vil ikke være snakk om et så høyt antall fra Moria, sier Grøvan.
- Antall har vi ikke snakket om konkret. Men vi ser jo at ulike land med ulikt befolkningstall, tar ulike antall.
- Så flere enn Luxembourg og færre enn Tyskland?
- Det kan være en mulighet, sier han.