Byutvikling i Trondheim: Det som nå skjer, var neppe hensikten

Kronikk:

Trondheim kommunes fortettingspolitikk trenger en revidering. Byen vokser for raskt til at alle kan – eller bør – bo sentralt eller langs metrobusslinjen.

Allerede tidlig på 1990-tallet begynte tankegangen om å stanse byspredningen og bygge Trondheims nye boligområder mer sentralt. Og i 1995 het det i kommunens planer at byutviklingen skulle skje som fortetting i av eksisterende bygde områder eller som supplement til et naboskap; eksisterende nærmiljø skulle videreutvikles. Prioritert utbygging skulle være:

1. I og i gangavstand fra Midtbyen.
2. I og i gangavstand fra allsidige lokalsentra.
3. Langs attraktive kollektivårer.

LES OGSÅ: Fortetting med kvalitet - ja, takk!

I kommunens foreslåtte byutviklingsstrategi legges det i analysemetodikken opp til lokalisering nært sentrum (Midtbyen) og sentrale strøk. Dette er en strategi som de fleste byer nå følger. Men en må ikke glemme de lokale sentraenes betydning og rolle og kollektivtransportens betydning i byer av Trondheims størrelse.

I kommuneplanens arealdel fra 2004 ble det å bygge byen innenfra og utover sentralt. Men det er ikke så enkelt som det høres ut som og Trondheim har hatt sterk vekst: byen har vokst med over 50 000 innbyggere på 20 år. Med så rask vekst har det vært klokt å bygge i bydelene Tiller, Heimdal, Flatåsen, Byåsen (dog lite), Lade, Ranheim, Valentinlyst og Tyholt. Det er raskere å bygge på jomfruelig mark enn bare å fortette.

Men hva betyr det å bygge innenfra og utover?

LES OGSÅ: Kjære bygningsråd: Når er det nok fortetting?

Sentralt? – ja. Men det er en rekke utfordringer knyttet til denne typen utbygging med hensyn til vern og tilgjengelige arealer. Jeg mener altså at svaret på boligbyggingen ikke bare ligger i sentrum, men at det er helt avgjørende at bydelene fornyes og videreutvikles. Ikke minst bør en utnytte eksisterende teknisk og sosial infrastruktur som er bygd ut i bydelene, for eksempel skolekapasiteten.

Innenfor tettstedsgrensen? – ja. Men helst langs kollektivlinjene og ikke bare metrolinjene og andre stamlinjer, men også i områder som har nærhet til et eksisterende godt kollektivtilbud. Det vil igjen føre til et bedre kundegrunnlag og slik at matelinjer blir til et bedre tilbud med færre overganger.

En del bydeler har fått et mindre direkte kollektivtilbud til sentrum etter omleggingen i 2019. Og de fleste bydelene og lokalsentrene vil kunne få et bedre tilbud dersom de utviklet kundegrunnlaget, det vil si økte befolkningen i området. Og ved lokalsentrene er utvikling viktig for det gir potensiale for at noen flere sykler og går til butikken og at bilturene kan bli kortere når en skal handle. Transportøkonomisk institutt fant for noen år siden ut at 50 prosent av lokalsenterkundene hadde to km reiseveg. Jeg mener at dersom en klarer å oppnå 600-1200 meter så er det bedre.

Hva er alternativene?

LES OGSÅ: Hjertesukk fra en nabo til store byggeprosjekt

Hvis en ikke utnytter de arealressursene en har i Trondheim der en kan gå, sykle eller reise med kollektivtransport står nabokommunene klare til å tilby eneboligtomter og andre boligkonsept både sentralt og perifert i sine kommuner. Stjørdal har for eksempel tradisjonelt ønsket å styrke sine lokale sentra, blant annet på Skatval og dette er en langt dårligere lokalisering for boligutbygging enn for eksempel Flatåsen i Trondheim, eller når en skal vurdere dette med hensyn til biltransportomfang i en et byvekstavtaleperspektiv.

Skatval innebærer mye bilkjøring og lengre turer. I Trondheims bydelene er potensiale for miljøvennlige reiser langt større.

LES OGSÅ: En koloss til nabo

For utbygging i Trondheim er det i sentrale områder er det største potensialet i områdene:

• Sorgenfri
• Nyhavna
• Marienborg
• Leuthenhaven
• Eventuelt Brattøra på sikt

Flere av disse områdene er trolig vel så godt egnet for ulike virksomheter for eksempel Leuthenhaven, Sorgenfri og Brattøra, selv om deler av prosjekter her også kan inneholde noen boliger.

LES OGSÅ: Fikk ja til å rive bolig og bygge fire leiligheter, men politikerne sa nei

Langs kollektivlinjene er det allerede bygd ut ganske mye. Det betyr at det stadig blir færre muligheter igjen, og det er viktig å huske at noen av arealene langs metrobusslinjene har vesentlig utfordringer knyttet til støy- og luftforurensning og dermed boligkvalitetene. Samtidig er det viktig å være klar over at veldig mange av de mer perifere bydelene i Trondheim har et busstilbud med reisetid til Midtbyen som er konkurransedyktig med bilbruk.

Ved lokalsentrene er det også noen muligheter framover i tid, men noen potensialer er allerede bygd ut eller planlagt bygd ut. Likevel er det muligheter igjen både på planlagte områder (Valentinlyst) og i områder satt av til andre formål (Lade Torg, Hallset).

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Utbygging i sentrum er vel og bra, men alle kan ikke, vil ikke eller bør ikke bo der. Alle kan heller ikke bo helt nær metrobusslinjene eller i eller rett ved lokalsenteret. Bygg derfor ut bydelene innenfor tettstedsavgrensningen, og nyt godt av sosial- og teknisk infrastruktur som allerede finnes. Dette vil gi nye folk og vitalitet i bydelene, og det forbedrer den arealpolitikken som har vært gjeldende i flere tiår.

Trondheim kommunes metode for prioritering av boligområder, ut fra potensiale for bruk av miljøvennlige transportmidler fra boligområdene, blir unyansert og nærmest en tvangstrøye - boligprosjekt får 0 i skåre hvis det;

• ligger over 5 km fra Torvet
• er mer enn 1 km til butikken
• ligger mer enn 300 meter fra bussholdeplassen.

Redusert bilbruk og oppnåelse av nullutslippsmålet nås ikke bare ved sentral lokalisering av boligområdene, men ved restriksjoner på bilbruk mellom startsted og reisemålet og ved reisemålet. Og den metodikken som brukes av Trondheim kommune anvendes ikke av de øvrige kommunene som har inngått Byvekstavtalen. Metodikken som Trondheim bruker kan dermed bidra til spredning av boligbyggingen i byregionen og det var neppe hensikten med Byvekstavtalen.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter