Beskyldt for å være «Silje»: - Guffent

NRK-saken «Hvem er Silje?» har ført til at flere menn har blitt beskyldt for å være Silje på appen Jodel.

Dokumentarartikkelen «Hvem er Silje?» som NRK publiserte søndag, har skapt debatt de siste dagene. I saken forteller journalisten i et «jeg»-perspektiv hvordan hun ble «catfishet» av en person som kalte seg Silje, for så å avsløre at det egentlig var en mann.

Catfishing er en betegnelse for når noen under falsk identitet tar kontakt med andre på internett, ofte i sammenheng med svindel og misbruk knyttet til romantikk. I saken til NRK ønsket «Silje» å få tilsendt nakenbilder fra personene hun kontaktet.

Siden saken ble publisert har det nærmest kokt på appen Jodel, som er et sosialt forum hvor alle som vil kan skrive anonymt. I trådene florerer det av spekulasjoner på hvem denne mannen er. Over 400 brukere var aktive og kommenterte i den største av dem, mens over 1000 personer lagret tråden for å kunne følge med på utviklingen. Trolig var antallet mennesker som fulgte med enda større.

Selv om mannen, som utgir seg for å være «Silje», er anonym i saken, er det flere karakteristikker ved han som blir beskrevet. Blant annet at han skal ha hatt flere roller i norsk kulturliv, alderen hans og at han skal ha vist sterk støtte til Metoo-kampanjen.

Flere kjente navn har blitt «outet» som den skyldige, og flere av dem er profilerte i kulturbransjen.

- Guffent

Dagbladet har snakket med flere av dem som har blitt beskyldt for å være «Silje» i trådene på Jodel.

En av dem forteller at han vil være anonym fordi han ikke ønsker å være et ansikt som forbindes med saken, ettersom han ikke har noe med den å gjøre.

Han forteller at han selv ikke har brukt appen de siste to-tre åra, og at det var via meldinger fra venner og familie at han fant ut at han var diskutert der. Det var først da han leste saken.

- Jeg fikk meldinger hvor det sto: «Går det bra med deg?». Det var litt guffent, for det hørtes ut som det hadde skjedd noe alvorlig. Så fortalte de om saken og sa at det hadde tatt helt av på Jodel og at mitt navn dukket opp blant dem som ble diskutert. Jeg ville ikke vite hva som ble skrevet, eller se screenshots, men jeg ba dem om å holde meg oppdatert og si ifra når jeg ble «renvasket», noe jeg visst ble etter hvert, sier han til Dagbladet.

Han synes ikke NRK var vage nok i sin anonymisering av «Silje», og mener det gjør at publikum snur fokuset fra hva saken egentlig handler om.

- Hadde det vært «mann i 30-åra» så hadde folk fokusert mer på hva som var gjort, og ikke hvem som hadde gjort det. Det hadde blitt en sunnere debatt. Da hadde vi snakket om catfishing, og ikke hvem «Silje» er. Det absurde i det er at jeg synes det var guffent at folk kunne tenke at det var meg, men samtidig ble jeg veldig nysgjerrig på hvem det var. Jeg skjønner at man skriver en slik artikkel fordi det skaper en slik blest, men jeg synes det var for spekulativt til å være NRK.

Han mener medier bør tenke nøyere gjennom hvordan man anonymiserer, nettopp på grunn av apper som Jodel.

- Diskusjonen vil naturligvis oppstå, men jeg tror man har lært mye om dette: både når det gjelder «catfishing» og anonymisering. Man må ha tunga rett i munn.

Vanskelig å forsvare seg

En annen mann som ble mistenkt, sier til Dagbladet at det er vanskelig å forsvare seg mot de usanne påstandene på den anonyme appen.

- Hvordan beviser du at du ikke er «Silje»? Det ville jo vært typisk «Silje» å nekte for noe sånt, ikke sant?

Han forteller at derfor er kjipt når folk utleverer detaljer om ham på nett, selv om det bare er løgn.

- Når usanne påstander settes i sammenheng med en sak som denne, kan man fort miste nattesøvnen. Og når stormen har lagt seg, og man er renvasket, så vil folk kanskje fremdeles assosiere navnet ditt med denne saken.

– Kunne ikke gjort ting annerledes

Anonymiseringen har fått flere til å reagere. Redaktøren for litteraturtidsskriftet Vinduet, Maria Horvei, sier til Klassekampen at NRK burde sett denne situasjonen komme.

- Saken er hektet fast på én person, som bare så vidt er tilstrekkelig anonymisert. Det er klart det fører til ryktespredning, sier hun til avisa.

Fagbladet Journalisten har også skrevet om saken.

Redaksjonssjef i NRK Dokumentar og Samfunn, Solveig Husøy, er imidlertid ikke enig i kritikken. Hun mener at ryktespredningen er beklagelig, men understreker at det er et uttrykk for engasjement som neppe har vært representativt for leserne.

- Vi kunne ikke løst saken annerledes. Det har vært viktig for oss å få fram at det er snakk om en voksen ressurssterk person, med stort nettverk og holdning til Metoo-kampanjen, og ikke en ensom sjel på gutterommet, forteller hun til Dagbladet, og legger til:

- Opplysningene i saken vår får fram dette, samtidig som de ikke er identifiserende fordi beskrivelsene passer til et stort antall menn.

Kaja Kirsebom, journalisten som har skrevet NRK-saken, har tidligere vikariert som litteraturansvarlig i Dagbladets kulturredaksjon.

Lyst til å diskutere? Besøk Dagbladet debatt!