https://www.rbnett.no/incoming/article21918473.ece/gigc5t/ALTERNATES/w980-default/escenic__cu_202003200855761_0001_emb_p2.jpg
FLYTTESTRØM: De store byene vokser i folketall, mens kommunene i distriktsfylker som Møre og Romsdal stagnerer eller tappes for innbyggere.Foto: Line Rakvåg Malones
LEDER TIRSDAG 26. MAI

Storbymagneten legger press på Romsdal

Samarbeid over kommunegrenser og fogderigrenser blir viktigere enn noen gang.

Romsdal står parkert i starten av dette året når det kommer til folketallsutvikling. I storkommunen Molde sank folketallet med 47 personer årets tre første måneder. Ingen annen kommune i Møre og Romsdal hadde like stor svikt i folketallet. Den andre sammenslåtte kommunen, Hustadvika, fikk nedgang i folketallet med 18 personer de samme tre månedene. De fire andre kommunene som er med i regionrådet, Aukra, Rauma, Vestnes og Gjemnes, fikk alle en liten pluss i folketallet men det var ikke nok til å unngå at regionen kom svekket ut med 33 færre innbyggere enn ved starten av 2020. Storkommunen Ålesund fikk en beskjeden økning i folketallet med 27 personer.

Utviklingen er ganske lik over hele landet. De store byene virker som magneter på bosettingen. Halve veksten i folketallet i Norge kom i de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, tilsammen 2.356 flere innbyggere. De nære omlandskommunene til storbyene fikk også vekst, mens så godt som alle de mindre distriktskommunene opplever at flere flytter ut enn til kommunen.

Sentraliseringen ser ikke ut til å bremse. Leter vi etter lyspunkt, er det positivt med kommuner der det er fødselsoverskudd. Molde og Rauma er de to eneste kommunene som har fødselsoverskudd i vår region. Det er tegn på at unge folk etablerer seg og tror på ei god framtid som barnefamilier.

Utviklingen i folketallet er et faktagrunnlag som ikke kan bestrides når fylkespolitikerne og kommunepolitikerne skal ta avgjørelser om næringsutvikling, arealplaner, vegløsninger, utdanningstilbud og bomiljø. Hele fylket kommer til å bli utfordret på jobbskaping og for å få bo- og arbeidsmarked til å fungere for innbyggerne. Initiativ og positive krefter trenger politisk backing. Samarbeid over kommunegrenser og fogderigrenser blir viktigere enn nabostrid og omkamper om vedtak som er fattet. Skal samarbeidet med beslutningstakerne nasjonalt bli fruktbart, må Møre og Romsdal stå mer samlet enn vi kanskje noen gang har gjort. Det er framtida for lokalsamfunn og livskraftige distrikt som er under press.