Når politikerne må bestemme 

Nylig gikk Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet ut i NRK og mente at det faglige grunnlaget for å stenge skoler 12. mars ikke var sterkt nok. Jeg lar meg forundre over dette utspillet som ikke rommer en eneste refleksjon rundt den store usikkerheten og kompleksiteten Norge og verden sto overfor, og uten å snakke om hva som karakteriserer beslutninger i kriser.

Beslutninger fattet i kriser er basert på stor usikkerhet, tidspress samt begrenset og fragmentert informasjon. Helheten må tas i betraktning og beslutninger kan ikke fattes på grunnlag av folkehelseinstituttets anbefalinger alene.

Les også: Verden endres raskere enn du klarer å si «kjeks»

Jeg er glad vi i Norge har et system som overlater til politikere å ta viktige beslutninger som griper massivt inn i befolkningens liv. Politikk handler om å ta beslutninger og om å vekte ulike interesser opp mot hverandre. Politikere står i sin hverdag overfor en nesten uendelig mengde mulige informasjoner, spørsmål og utfordringer før et standpunkt landes. Beslutninger rundt Covid-19 hadde implikasjoner langt utover det helsemessige og helheten måtte tas i betraktning. Da må politikerne bestemme, ikke byråkrater.

Dette betyr også at regjeringen ikke bare kunne lene seg på råd fra én aktør, men de måtte ta stilling til råd fra flere og gjøre en samlet vurdering. Fagpersoner og eksperter er viktige premissleverandører for beslutningene, men det er ikke sånn at ekspertene sitter med fasiten. I disse vurderingene ligger det en stor dose skjønn. Vi hadde ikke trengt politikere dersom disse blindt skulle gjøre som forskerne sa.

Les også: Da krigen kom til Norge, var vi helt uforberedt

Anerkjente forskere på krisehåndtering hevder at å få offentlige byråkratier til å tilpasse seg omstendighetene i en krise er vanskelig. Byråkratier er designet for «lovlydighet», grundige prosesser og effektivitet. Krisehåndtering krever fleksibilitet, improvisasjon og at regler brytes (Boin et.al 2005).

Akuttfasen i en krise preges av stor usikkerhet på grunn av lite informasjon helt innledningsvis for så raskt å gå over til altfor mye informasjon, noe som gjør situasjonen uoversiktlig. Et grunnleggende prinsipp i håndteringen av akutt-fasen er at man setter inn store ressurser og gjør gjennomgripende tiltak inntil man vet hva man står overfor. Det var nettopp det regjeringen gjorde. De lyttet til råd om å være «føre var» mot et virus som beviselig hadde snudd opp ned på andre land. Jeg minner om at vi sto i en krisesituasjon som vi ikke har opplevd siden 2. verdenskrig. Vi fikk (og får fortsatt) rapporter om eskalerende massedød i flere land.

13. mars hadde flere norske kommuner allerede stengt sine skoler da ansatte på selve skolen var smittet. Frosta var en av disse kommunene som resolutt stengte samlingspunktet i bygda, og hvem vet hvordan situasjonen i resten av Trøndelag hadde sett ut, dersom de ikke hadde vært så snarrådige. Istedenfor å vente og se, handlet de. Istedenfor å tenke at «krisen rammer ikke oss», valgte de å erkjenne risikoen. De valgte å tro på fortellingene om det som hadde rammet Europa. Det samme gjorde regjeringen og stengte ned samfunnet, og slik kjøpte de seg tid og oversikt over en svært alvorlig situasjon.

LES OGSÅ: Kan korona bli en «wake up-call»?

Situasjonen er nå under kontroll og akkurat nå er smitterisikoen lav. Likevel vil vi sannsynligvis måtte leve med koronaviruset i lang tid framover sammen med influensaer og annet. Det er ikke mulig å fjerne all risiko, en restrisiko vil alltid være der. Det er heller ikke ønskelig å skape et 100 prosent sikkert samfunn. Når man nå har oppnådd mer kontroll og oversikt åpnes derfor samfunnet sakte, men sikkert.

Camilla Stoltenbergs faglige råd vil være viktig i tiden framover, men fortsatt i en helhet hvor alle eventualiteter vektes mot hverandre. Hva som egentlig er «riktig handlemåte» vet ingen ennå. Etterpåklokskapen må få ligge litt til inntil mer kunnskap kommer på bordet.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter