Derfor skifter Sprite farge

Både Sprite og Fun Light tar flaskegrep.

Etter 58 år med grønn flaske blir Sprite-flaska nå gjennomsiktig.

Coca-Cola, som produserer Sprite, forteller at de i disse dager faser ut den ikoniske grønne flasken for å bli mer bærekraftige:

- Kort fortalt er de blanke flaskene mer miljøvennlige, fordi de er lettere å resirkulere enn farget plast. Vi ønsker å kutte bruken av ny plast, og heller gjenbruke gamle flasker når vi lager drikkeemballasje, forteller kommunikasjonsdirektør Frida Keane.

- Hvis vi skal nå målet om 100% resirkulert plast i alle flaskene våre, må vi rett og slett gå over til gjennomsiktig flasker på Sprite, sier Keane.

Mot slutten av fjoråret kunngjorde Coca-Cola at de nå har satt seg som mål at alle flasker de produserer i Vest-Europa skal lages av 100 prosent resirkulert eller fornybar plast.

Coca-Cola selger omlag syv millioner flasker med Sprite i året. Kjell Olav Maldum er administrerende direktør i panteselskapet Infinitum og er positiv til Coca-Colas grep:

- Vi er opptatt av en sirkulær økonomi for plast i Norge, der alle flaskene du og jeg panter kan brukes igjen og igjen. Når Coca-Cola går over til gjennomsiktig plast på sju millioner flasker i Norge, så har det en stor positiv effekt, sier Kjell-Olav Maldum, administrerende direktør i Infinitum.

Endringen gjennomføres ikke bare i Norge, men vil gjøres i flere markeder internasjonalt.

Resirkulert moro

Samtidig som Sprite-flaskene endres satser også Orkla på mer miljøvennlige saftflasker. Nå skal Fun Light-flaskene også lages av 100 prosent resirkulert plast.

- Med overgangen til 100 prosent resirkulert plast i drikkeflaskene, regner vi med å kutte bruken av ny, oljebasert plast med om lag 180 tonn, noe som tilsvarer utslipp fra over 500 biler per år i Norge, sier markedssjef Astrid Marie Solvang.

I fjor ble det solgt rundt 8,2 millioner flasker sukkerfri saft fra Fun Light i Norge. Det betyr at miljøet spares for 180 tonn ny plast.

- Vi ønsker at hver eneste av våre saftflasker skal pantes, slik at de kan gjenvinnes og bli til ny emballasje. Nå tar vi nye grep for å få enda mer miljøvennlig emballasje, og vi håper det blir godt mottatt av forbruker, avslutter Solvang.

- Norge må på banen

- Det er bra at Coca Cola, Orkla og andre aktører nå vil bruke mer resirkulert plast. De er med på å skape et marked for resirkulert plast. Men, plast er komplisert! Mye av dagens plast kan ikke resirkuleres, sier Guro Hauge som jobber for miljøorganisasjonen Zero med plast og emballasje som spesialfelt.

- Betyr det at man ikke klarer å skille ut god og dårlig plast fra det vi kildesorterer?

- Mye av dagens plast kan ikke resirkuleres. Noen plasttyper er enklere å resirkulere enn andre. På andre områder er det ikke lov til å bruke resirkulert plast på grunn av matvaresikkerhet. Her trenger vi å utvikle flere gode løsninger, forklarer Hauge og utdyper:

- Det er også flere skjær i sjøen. Med dagens teknologi vet vi at plast også gradvis mister kvaliteten. Det betyr at vi også må tilføre ny plast for å få bra nok kvalitet på plasten – selv om vi skulle oppnå høy resirkuleringsgrad.

- Det er med dagens teknologi, men skjer det noe spennende på dette feltet om dagen?

- Ja! Det er knyttet stort interesse til kjemisk resikulering av plast, som kort fortalt går ut på at man bryter ned plasten og kan sette sammen molekylene på nytt igjen. Da kan vi lage resirkulert plast med samme kvalitet som ny. Dette er lovende, men fortsatt et stykke unna realisering.

- Når det gjelder plastsortering så jobbes det blant annet med vannmerker som kan gjøre automatisk sortering enklere. Da vil det kanskje bli mulig at gjenvinningsanleggene automatisk kan sortere ulike typer plast – og dermed øke mengden plast vi kan resirkulere.

Må bli lønnsomt å resirkulere

Hauge forteller også at det finnes for lite informasjon om forbruk og gjenbruk av plast i Norge:

- Vi vet for eksempel ikke hvor mye resirkulert plast som brukes i dag.

I disse dager jobber myndighetene med en strategi om sirkulærøkonomi. Hauge har godt håp om at det vil stake ut en god kurs:

-Vi i Zero et ønske om at Norge må komme på banen som gjør at vi kan være et eksempel internasjonalt.

- Gjennom ulike grep mener vi at Norge kan ta posisjon i det nye og voksende markedet for resirkulert plast.

Hauge forklarer:

- I et litt større perspektiv handler det altså om å skape et miljø hvor tunge markedsaktører er villige til å investere i Norge, og som gjør at vi kan skape arbeidsplasser i Norge innen sirkulær økonomi. For eksempel sitter nå Fortum og vurderer om de skal investere i et anlegg for resirkulering av plast. Dersom myndighetene for eksempel stiller krav til hvor mye resirkulert plast det skal være totalt i all emballasje i Norge, vil en slik investeringsbeslutning bli enklere å gjøre.

Hauge minner også om at en overgang til mer resirkulert plast ikke kommer av seg selv, særlig med dagens marked:

- Akkurat nå er vi i en situasjon med svært lav oljepris. Det betyr også at ny fossil plast til emballasje blir billigere. Ettersom det fortsatt er slik at resirkulert plast er dyrere, så virker markedskreftene mot å skape et bærekraftig og sirkulært plastsystem. Da må regjeringen nå ta grep, og kan blant annet endre avgiftene på drikkevareemballasje slik at det blir mer lønnsomt og bruke resirkulert plast.

Lyst til å diskutere? Besøk Dagbladet debatt!