Reagerer på NRKs Tinder-reportasje: - Avslørende mangel på etisk refleksjon

- De har tatt én catfisher, ja, men de har begått mange feil på veien, sier Subjekt-redaktør Danby Choi.

NRK-artikkelen «Hvem er Silje?» har den siste tiden fått mye oppmerksomhet i sosiale medier. I artikkelen har journalist Kaja Kirsebom dokumentert sin kontakt med en Instagram-profil med navnet «Silje» som kontaker unge kvinner på Tinder og Instagram og ber om få tilsendt private bilder.

Det spekuleres nå i diverse sosiale medier og spesielt på den anonyme plattformen Jodel hvem den ekte «Silje» kan være.

Subjekt-redaktør Danby Choi reagerer både på fokuset i artikkelen og spekulasjonene artikkelen har ført til. I et innlegg publisert søndag kveld kaller Choi NRK-artikkelen for dårlig journalistisk håndverk.

- Hva er det du reagerer på ved NRKs metode?

- Artikkelen er presseetisk betenkelig på flere måter. Mest alvorlig er den mislykkede anonymiseringen av «Silje», som har ført til at flere nå feilaktig mistenkeliggjøres og henges ut på sosiale medier for å være en catfisher. Det er dårlig journalistisk håndverk som er grunnen til det. En dyr pris å betale for et relativt lite funn. De har tatt én catfisher, ja, men de har begått mange feil på veien. Ikke publiseringen verdig, sier Choi til Kampanje.

- Metodisk forkastelig
Redaktøren mener også artikkelen avslører manglende etisk refleksjon i NRK.

- De skriver at catfisheren «Silje» er en felle, men reflekterer de godt nok til å innse at NRKs journalistiske prosjekt i dette tilfellet også er en felle? Det er metodisk forkastelig å utgi seg for å være noen andre enn man faktisk er. NRK bruker catfishing for å ta en catfisher. Dårlig stil, sier Choi.

– Er ikke dette litt som ved «Folkeopplysningen» da NRK også tok i bruk utradisjonelle metoder for å få frem et poeng? Helliger målet middelet?

– Pressen skal først og fremst informere, og vi skal også stimulere til dristighet og pågåenhet i dette arbeidet, noe Kaja Kirsebom gjør i sin gonzoreportasje. Det står ikke på ambisjonene. Men målet er ikke så hellig. Det viser seg at en 12-åring kunne avdekket det samme. Fangsten er en liten catfisher. Skadene er derimot for de berørte partene. Kulturlivet er til tider en andedam, og når man vinkler en sak så heftig på nettopp «hvem» en catfisher er, i stedet for hvorfor, eller hva, så legger man til rette for at publikum begynner å spekulere i hvem det er, sier Choi.

- Hva kunne NRK ha gjort annerledes her uten å identifisere vedkommende?

- Ikke publisert saken.

– Eller se for eksempel til VG, som lagde «Tinder-svindleren». Jeg er ikke dermed pro identifisering av catfisheren Silje, men jeg er ikke helt sikker på om Silje-saken egentlig er et så stort NRK-oppslag verdig. De gjør så mye ut av rammen, og så lite ut av bildet, fortsetter Choi.

NRK: - Vanskelig å unngå spekulasjoner 
Redaksjonssjef Solveig Husøy i NRK Dokumentar og Samfunn sier det sentrale poenget var å finne ut om noen brukte den falske identiteten Silje til å lure til seg nakenbilder.

- Vi dokumenterte at det er tilfelle. Vi advarte mot teknikken som brukes, og drøftet om dette er et lovtomt rom. Den eksakte identiteten til mannen bak «Silje» er ikke vesentlig informasjon i den sammenhengen, og det redegjøres i saken for hvorfor han er anonymisert, sier Husøy til Kampanje.

- Hva tenker dere om at folk nå blir uthengt i sosiale medier, blant annet på Jodel?

- Når vi anonymiserer, er det vanskelig å unngå spekulasjoner. Det har vi sett i mange saker, og det er dessverre lite vi kan gjøre for å unngå det. Vi har vurdert det slik at han må anonymiseres, og har gitt et minimum av opplysninger om ham. De opplysningene vi gir, mener vi er relevant for saken, og de kan passe på et stort antall personer i Oslo-området. Da mener vi at vi har anonymisert godt nok, uten å kaste unødvendig mistanke over en liten gruppe, sier Husøy.

- NRK har satt opp en felle for å felle en som feller folk. Det bør de diskutabelt felles i PFU for, sier Subjekt-redaktør Danby Choi. Hva tenker dere om påstanden og egen metode?

- Journalisten har ikke gått undercover. Hun har gjort noe mange journalister gjør hver eneste dag, bruker egenopplevelse og egenobservasjon som utgangspunkt for en journalistisk idé.  I sin jakt på kjærlighet begynner journalisten å ane at hun er utsatt for en falsk profil, og undersøker om denne problematikken er allmenngyldig nok til å kunne bli journalistikk. Ved hjelp av journalistisk metode avdekker hun og redaksjonen at hun ikke er et enkeltstående offer, men at «Silje» har satt dette i system og hatt kontakt med et stort antall kvinner, sier redaktøren.

- Journalisten og redaksjonen har gjort det Choi etterlyser, og snakket med veldig mange av de andre som har blitt ført bak lyset og utnyttet, legger hun til.