– Det er ikke første gang KrF lager politisk maktshow for å hindre kvinner i å kontrollere egen kropp

Kvinner skal bære frem alvorlig syke fostre, og barnløse skal nektes hjelp. Så brutal er kampen mot sorteringssamfunnet.

2. Leserne mener
   48
   Comments Icon

Tirsdag 26. mai stemmer Stortinget over en radikal fornyelse av bioteknologiloven. SV, Ap og Frp har gått sammen om å tillate eggdonasjon og innføre tidlig ultralyd og såkalt Nipt-test.

I kulissene driver KrF en intens kampanje for å sikre nok støtte til å blokkere denne historiske liberaliseringen.

Det er ikke første gang partiet lager politisk maktshow for å hindre kvinner i å kontrollere egen kropp.

Les også
Tirsdag må alle 169 stortingsrepresentantene møte her for å stemme. Det tvinger korona-utsatte representanter ut på reise.

Slaget står nå, skriver KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i et innlegg i Vårt Land – og mener slaget handler om Downs-barna.

Å spinne dette til en fortelling om den endelige utryddelsen av barn med Downs Syndrom er en veldig stygg forenkling.

Nipt-testen kan avdekke om et foster har alvorlige kromosomavvik.

Å kalle slike tilstander «annerledes» er en grov bagatellisering. Trisomi 18 fører for eksempel til så alvorlige misdannelser at de fleste dør innen en uke.

I dag blir slike tilstander sjelden oppdaget før den rutinemessige ultralyden i uke 18.

Nipt-testen gjør det mulig å få den kunnskapen på et mye tidligere tidspunkt. Det kan spare kvinner – og familier – for store påkjenninger og krevende senaborter.

Bedre fosterdiagnostikk gjør at kvinner kan ta informerte valg. Det gjør det også mulig å fange opp behov for oppfølging og behandling, og redusere risiko.

Det er altså dette KrF kjemper mot, med all sin politiske kapital.

Les også
BT mener: En viktig seier for ufrivillig barnløse

Bakteppet for at saken kommer opp i Stortinget nå, er det store veivalget som splittet KrF høsten 2018.

For at KrF skulle velge borgerlig side, krevde Kjell Ingolf Ropstad at abortlovens § 2c ble fjernet.

Paragrafen åpner for abort etter uke 12 ved «stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom». KrF vil helst kalle den «Downs-paragrafen», som er nok en stygg forenkling.

Essensen er uansett den samme: Systemet skal sørge for at kvinner bærer frem alvorlig syke fostre, og gjøre abort mest mulig krevende.

«Alle må gi og ta», svarte statsminister Erna Solberg (H) dengang. Verken Venstre eller Frp godtok et sånt krav.

Kompromisset ble at KrF fikk legge ned veto mot enhver endring i bioteknologiloven i regjeringsplattformen.

Frp, som er ute av regjering, står nå fritt til å danne allianse med Ap og SV. Liberale krefter i både Høyre og Venstre er derimot bundet til avtalen med KrF.

Som om det ikke var nok, har KrF-lederen forlangt full sal i Stortinget. Hvis partiet taper saken, skal de gå ned med flagget til topps. Det betyr samtidig at mange blir tvunget til å stemme mot sin egen overbevisning.

For et parti som setter samvittighetsspørsmål såpass høyt, er det nokså infamt.

Les også
Enkeltrepresentanter kan hindre KrFs plan

Selv om KrF har edle motiver, er de et rått maktparti når det gjelder å sikre gjennomslag for egne hjertesaker.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har brukt mye tid på å overtale Frp-ere til å stemme mot eget parti og eget forslag, samtidig som han krever lojalitet fra regjeringspartnerne.

En sånn fremgangsmåte provoserer, med god grunn.

«Det jeg reagerer på, er måten KrF nærmest forventer at de kan holde regjeringspartiene som «gisler», samtidig som de jobber iherdig for å få representanter som er enig med KrF til å stemme i tråd med sin samvittighet», skriver Høyres Kristian Tonning Riise på Facebook.

Venstres Ketil Kjenseth, som har kjempet for denne saken i flere år, vurderer å bryte med egen regjering.

«Ved å stille med full gruppe, har KrF gjort dette til et samvittighetsspørsmål for hver enkelt representant. Det må jeg forholde meg til», sier han til Dagbladet.

Blant Frp-erne varsler Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde at de vurderer å bryte med partilinjen.

Dermed er det en fare for at det skjøre flertallet kan ryke.

I potten ligger kvinners mulighet til å ta informerte valg, bestemme over egen kropp og få hjelp til å få barn.

KrF mener at livet starter ved unnfangelsen, og at naturen ikke skal tukles med. Det er et edelt utgangspunkt – med svært negative, og ofte paradoksale, konsekvenser.

Kvinner skal helst bære frem syke fostre. Men hvis de trenger andres egg for å få barn, skal de nektes det.

Hvert år blir det tatt ca. 12.000 aborter i Norge. Knapt 300 av disse skyldes sykdom og misdannelser. Bare et fåtall gjelder Downs syndrom.

Å si nei til Nipt-testing og tidlig ultralyd gir altså mikroskopiske utslag på abortstatistikken, men en enorm ekstrabelastning for dem det gjelder.

I praksis lempes ansvaret for å hindre sorteringssamfunnet over på noen få kvinner. Og hvis KrF får viljen sin, må de vente lengst mulig før de får vite om det.