Surrogati blir det neste

Vi trenger ikke en lovgivning som driver med ukontrollert eksperimentering av et samfunn.

Leder og fungerende direktør i Bioteknologirådet kritiserer Stortinget for forhastet behandling av det nye bioteknologiloven som skal vedtas 26. mai.

Hvis lovverket vedtas, vil dette åpne for eggdonasjon, sæddonasjon til enslige, tidlig ultralyd og gentesting av fostre. Det er bra at lederne stiller seg kritisk til en forhastet behandling, men det ser ut for at de glemmer at det er Rådet selv som har bidratt til at dette nå settes på dagsorden.

I Aftenposten forklarer de hvorfor flertallet i Rådet sa ja til at en enslig mor kan bli forelder ved hjelp av assistert befruktning.

Artikkelen avslører en meget pragmatisk tilnærming løsrevet fra prinsipiell tenkning i arbeidet med de nye lovforslagene. Det har vært rause og gode diskusjoner, skriver de, men de gjengir ingen relevante refleksjoner om hva kan tillates gjort med et menneske uten å degradere det til en objekt og uten at vi sitter igjen med et kynisk samfunn.

Bioteknologirådet gir imidlertid inntrykk av å ha støtte i forskning. De viser eksempelvis til at det ikke er noe i forskningslitteraturen som tyder på at barn vil lide av å vokse opp i nye familiekonstellasjoner.

De fleste leserne vil da tenke at forskning viser at barna har det like bra uansett hvilken familiekonstellasjon de vokser opp i. Dette er feil. Svaret er at det er for lite forskning til å dra noen konklusjoner.

Det Rådet også ser ut til å glemme, er at empirisk forskning ikke automatisk kan brukes til å trekke slutning til hvordan en bør handle. Opp gjennom historien har mennesker søkt etter det «gode» og det «sanne», og gjennom det anerkjent at det finnes viktige prinsipper som kan veilede oss i møte med våre følelser foran utfordrende spørsmål.

Disse prinsippene ligger eksempelvis til grunn for at vi ikke introduserte dødsstraff etter 11. juli 2011. Disse er også grunnen til at vi avskyr rasehygieniske tanker. Derfor er vi også imot slaveri

For alle disse tre eksempler kunne man sikkert funnet noen grensetilfeller hvor prinsippene ser bleke ut i forhold til gevinsten man vil kunne få. Det er på et slikt prinsipielt grunnlag Bioteknologirådet burde ha brynet seg og kommet med gode refleksjoner.

I stedet legger Rådet i sin uttalelse stor vekt på hva nordmenn ellers kan anskaffe seg i utlandet.

Basert på slike kriterier vil åpning for surrogati være det neste uunngåelige skrittet, og med det følger også utvelgelse av ønskede genetiske egenskaper til donorer, sortering av embryo og kjøp og salg av barn. Det vil si, når både sæddonasjon til enslige mødre og eggdonasjon blir tillatt ved lov i Norge, og surrogati praktiseres i utlandet – hvorfor skal da surrogati være forbudt i Norge?

Vi savner et tydelig Bioteknologiråd som har evne til å gå i dybden og vurdere utfordrende spørsmål i lys av prinsipiell etisk tenkning. Erfaring viser at det tar lang tid å bygge opp et godt samfunn, men at det er lett å rive det ned. Vi trenger ikke en lovgivning som driver med ukontrollert eksperimentering av et samfunn.

Fakta om forslagene

• Eggdonasjon skal bli tillatt.
• Assistert befruktning skal bli tillatt for enslige.
• Tidlig ultralyd og blodprøven NIPT skal gjøres tilgjengelig for alle. Testen gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil som Downs syndrom tidlig i svangerskapet.
• 1. juli skal det åpnes for utvidet lagring av befruktede egg og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.
• Nedfryst sæd fra avdøde skal bli tillatt å bruke i assistert befruktning dersom dette er i tråd med avdødes ønske.
• Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV inngikk det såkalte Bioteknologiforliket 2020 i april. Tirsdag skal Stortinget behandle saken. De tre partiene har sammen flertall på Stortinget.
• KrF kjemper mot forslagene. I regjeringsplattformen fikk KrF vetorett i bioteknologispørsmål og satte en stopper for eggdonasjon, som regjeringen egentlig hadde vedtatt å åpne opp for.

Kilde: NTB

Lyst til å diskutere? Besøk Dagbladet debatt!