«Plant ræva di hjemme»

I Brasil herjer coronaviruset for fullt. I Rio de Janeiros favelaer har narkotikaligaene tatt oppgaven med å få folk til å holde seg hjemme.

- Jeg tror det finnes tre ulike grupper i Brasil akkurat nå. Folk som er veldig bekymret for coronaviruset og holder seg mest mulig hjemme. Folk som er bekymret, men som ikke har noe annet valg enn å la livet gå sin gang. Og så har du de som ikke tror covid-19 er en alvorlig sykdom, sier Adams Souza til Dagbladet og legger til:

- De siste er ofte Bolsonaro-tilhengere.

31-åringen er født og oppvokst i en av Rio de Janeiros mange favelaer.

Den siste tida har han lagt alle andre prosjekter til side for å dele ut forsyninger med hygieneprodukter og matvarer til innbyggerne i sju av byens mange «slumområder».

- Bekymret

Brasil er blant landa som er hardest rammet av pandemien, og det selv om landet først nå står i det som forhåpentligvis er den verste og mest dødelige fasen.

WHO erklærte fredag Sør-Amerika som det nye episenteret for epidemien, med stor utbredelse i flere land.

De færreste mener det er grunn til å stole på tall som mandag anslår mer enn 365 000 smittede og i overkant av 22 000 døde. Isabella Rêllo arbeider som akutt- og intensivlege i Rio de Janeiro, og er blant dem som tidligere har uttalt at landet har hatt en enorm underrapportering.

- Jeg er veldig positiv, men samtidig bekymret. Bekymret fordi alt er veldig forvirrende her om dagen, sier Souza.

Landets høyrepopulistiske president, Jair Bolsonaro, var splittende lenge før coronaviruset kom til landet.

Under krisa har Bolsonaro, gjerne omtalt som «Tropenes Trump», bagatellisert coronaviruset ved å omtale covid-19 som «en liten forkjølelse» og kommet med påstander som at løsningen på situasjonen er «en dag med faste og bønn».

Ingeborg Katie Åtland var i gang med en mastergrad i arkitektur i São Paulo da coronaviruset brøt ut. Tross oppfordringer fra norske myndigheter om å sette kursen hjemover, valgte 25-åringen likevel å bli.

Sett med norske øyne er graden av mistillit til myndighetene, samt store mengder desinformasjon, blant de mange utfordringene for befolkningen under pandemien.

- I Norge vokser man opp med troen på et styresett som gjør det som vil slå best ut for landet og for folket. Det samme er ikke tilfellet i Brasil, sier Åtland til Dagbladet.

- Her opplever jeg en større tillit til familien, nabolaget og nærområdet.

«Trues» av narkoligaene

Landet som er nesten på størrelse med USA i areal, har en stor grad av selvstyremyndighet.

Flere av delstatene har derfor innført tiltak for å stoppe spredningen av viruset, tross presidentens innbitte forsøk på å motarbeide disse.

I millionbyer som Rio de Janeiro og São Paulo ble det for to måneder siden innført karantene. Skoler og offentlige steder ble stengt, og innbyggerne bedt om å holde seg hjemme.

Men ikke alle landets innbyggere kjenner myndighetenes råd. Mange har ikke mulighet til å følge dem, mens andre er sterkt uenige i tiltakene. Et av Bolsonaros argumenter som resonnerer godt med flere, er nettopp konsekvensene nedstengningen har for økonomien.

I landets tusenvis av favelaer er det gjerne narkoligaene som har størst myndighet og makt. Stikk i strid med Bolsonaro, har flere av disse ligaene tatt coronaviruset på høyeste alvor, forklarer Souza.

Om enn ved hjelp av sine egne virkemidler.

«Plant ræva di hjemme», lyder plakater fra slumområdenes uformelle ledelse til innbyggerne.

Biler kjører rundt med den samme anmodningen fra høyttalere. I andre områder bruker narkoligaene andre, mer drastiske midler for å få innbyggerne til å adlyde, forklarer Souza.

- I områder som tilhører narkoligaene i Nord-sonen, har venner av meg fortalt at de har besluttet å ta i bruk «sine egne midler» dersom noen holder fester eller andre ansamlinger.

- Bekymringsfull

Åtland mener roten til mange av utfordringene ligger nettopp i hvordan situasjonen blir håndtert fra høyere hold. Når man ikke klarer å enes på makronivå, forplanter forvirringen seg nedover i samfunnet.

Mange steder går folk med munnbind, men står likevel tett i tett.

- Om jeg skal trekke slutninger, ser jeg tendenser til mer avslappede holdninger i de velstående nabolaga. Selv sykler jeg tidvis ut av byen, og kan se tydelige forskjeller fra eget nabolag, bysentrum og favelaene. Sistnevnte fronter en større samstemthet, da de tettbygde strukturene, med mindre muligheter og større konsekvenser, har mer å tape, sier Åtland.

Hun ser på mangelen på samstemthet og samarbeid mellom de ulike instansene som bekymringsfull.

- Det nytter for eksempel ikke å se på tall for smittede og døde, da det skjules enorme mørketall på grunn av mangelen på test-kapasitet. Man teller også antall smittede og dødsfall ulikt i ulike stater, forklarer Åtland.

Deler av den brasilianske pressen har gjort en god jobb med å fremme WHOs anbefalinger, forteller hun. På denne måten kompenseres det noe for uttalelsene fra den føderale regjeringa.

- Likevel ligger det en stor utfordring i de ulike informasjonskjedene som kontinuerlig motstrider hverandre med ulike ideer om pandemien.

I tillegg er det også en stor mangel på informasjon i mer perifere strøk, forklarer hun.

Ingen sikkerhetsnett

Selv er Åtland svært bekymret for de mange brasilianerne som faller utenfor i krisa.

- Brasil har ingen infrastruktur til å fange opp de som faller utenfor. Det er en unektelig økning av folk som ender opp på gata. Det forberedes massegraver til de døde, men det er manglende tiltak for dem som ennå lever, sier Åtland.

- Den taktikken Brasil nå fører, mener jeg fungerer som en seig, saktegående prosess som opprettholder smittespredning og en dalende økonomi, legger hun til.

Benedicte Bull er professor ved Universitetet i Oslo med spisskompetanse på Latin-Amerika. Hun mener en katastrofal håndtering av viruset fra Bolsonaros side, er en viktig årsak til det høye smitteantallet i landet.

- Bolsonaro har aktivt forsøkt å forhindre inngripende tiltak i landet, blant annet ved å sparke to helseministre som ønsket å innføre ulike smittevernstiltak. Uenighetene blant myndighetene kan gjøre at befolkningen blir forvirret og usikre, uttalte hun nylig til Dagbladet.

- Truer landets demokrati

I ukene før Brasil fikk sine høyeste dødstall så langt i epidemien, har en potensiell riksrett mot presidenten blitt stadig oftere debattert.

Blant de mange som mener dette er veien å gå, er landets tidligere president, Luiz Inácio Lula da Silva.

Han har blant annet omtalt Bolsonaros lederskap under pandemien som en «forbrytelse» og uttalt at presidenten «leder landet til slaktehuset».

- Den brasilianske håndteringen av covid-19 preges av en politisk strid som nå truer landets demokrati, skrev flere professorer nylig i en kommentar i avisa The Conversation.

Lyst til å diskutere? Besøk Dagbladet debatt!