Krise i Norge: - Forbauset

Norske sykehus var hardt presset allerede før utbruddet av coronaviruset i Norge. NTNU-professor Sven Erik Gisvold mener at det vil gjøre arbeidet med å hente inn etterslepet vanskeligere.

I en ny studie anslås det at opptil 64 442 planlagte operasjoner er blitt avlyst i Norge som følge av den pågående epidemien. Samtidig beregnes det at det vil ta opptil 46 uker å hente inn etterslepet, og at det vil koste opptil to milliarder kroner.

Professor og tidligere avdelingsleder ved St. Olavs Hospital, Sven Erik Gisvold, mener at manglende kapasitet ved sykehusene vil gjøre arbeidet med å hente inn etterslepet mer utfordrende.

- Problemet deres hadde ikke vært så stort dersom de ikke hadde bygget ned sykehuskapasiteten over tid. Nå har de ikke noe å gå på, sier Gisvold til Dagbladet.

- Ettersom sykehusene har så lite å gå på, så har de ikke gode forutsetninger for å håndtere konsekvensene av denne pandemien. For å håndtere Covid-19-pasientene må man avlyse veldig mye av det som fylte sykehusene opp til taket før utbruddet.

Overbelegg

Legeforeningen har tidligere slått alarm om overbelegg i norske sykehus. OECD mener at gjennomsnittlig belegg ved sykehus ikke bør overgå 85 prosent. I 2016 regnet Statistisk sentralbyrå ut at det gjennomsnittlige belegget i Norge var 93 prosent.

Gisvold mener at den hardt pressede sykehuskapasiteten skyldes nedbygging av norske sykehus over flere år.

- Det har forbauset meg i mange år at dette har kunnet gå under radaren uten at flere har bekymret seg, sier Gisvold og fortsetter:

- Allerede lenge før denne pandemien brøt ut, har presset på sykehusene vært knalltøft. Nedbyggingen av kapasiteten ved sykehusene har gitt alvorlige konsekvenser for norske pasienter. Dette har vi sett flere eksempler på over flere år.

corona-dødsfall i verden Dagbladets corona-oversikt

Enig

Leder i Overlegeforeningen, Anne-Karin Rime, er enig i at dette vil gjøre arbeidet med å hente inn etterslepet mer utfordrende.

- Det gjør i hvert fall ikke arbeidet med å hente inn etterslepet enklere. Ulike sykehus opplever ulikt press, men nedbyggingen av sykehuskapasiteten er utvilsomt ikke en positiv faktor, sier hun til Dagbladet.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, opplyser til Dagbladet at sykehusene har utsatt planlagte operasjoner siden midten av mars. Også undersøkelser, kontroller og andre kontakter uten kirurgiske inngrep har blitt utsatt.

Aktivitetsnedgangen på sykehusene har blitt forsterket av karantene og sykdom blant de ansatte, opplæring av ansatte i intensivpleie og at pasienter selv har avlyst avtalte timer.

- Konsekvensen av aktivitetsnedgangen er at mange pasienter har fått et redusert helsetilbud og risiko for forverret helse, sier Erlandsen til Dagbladet og tilføyer at statsråden nå har bedt om en opptrapping til mer normal drift.

- De regionale helseforetakene har også blitt bedt om å benytte ideelle og private leverandører for mest mulig kapasitet.

Ingen avtale

Kommunikasjons- og markedssjef i Volvat, Mille Henriksen, forteller til Dagbladet at de ikke har mottatt noen samlet forespørsel om å bistå det offentlige helsevesenet nasjonalt.

Hun sier at de gjentatte ganger har tilbudt sine tjenester, og at de også har henvendt seg til helseminister Bent Høie.

Hun sier at sykehuskøene ikke er overraskende.

- Dette er ikke overraskende, men det er synd at så mange må vente når vi vet at det private har ledig kapasitet, uttaler Henriksen.

Gir penger

Statssekretær Erlandsen sier at ulike hensyn må tas når etterslepet skal hentes inn. Blant annet må noen pasienter prioriteres foran pasienter som tåles utsatt ventetid.

- Videre må det tas hensyn til beredskapsplanlegging, bemanningssituasjonen, hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom de ulike institusjonene og smittevernhensyn, inkludert tilgang til smittevernutstyr.

Statssekretæren påpeker at de også må ta høyde for at coronasituasjonen kan endre seg raskt.

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen foreslått å gi de regionale helseforetakene 5,5 milliarder ekstra. Samtidig foreslår de et midlertidig kutt i arbeidsgiveravgiften, som gir helseforetakene 500 millioner kroner ekstra å rutte med.

Lyst til å diskutere? Besøk Dagbladet debatt!