https://www.adressa.no/incoming/article21067650.ece/d0jydo/ALTERNATES/w980-default/adfe801b-af84-4c2a-b52b-3caec02136dc
Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge frykter at kunsthåndverket blir den tapende part ved en sammenslåing av Nordenfjeldske kunstindustrimuseum (bildet) og Trondheim Kunstmuseum.  Foto: Christine Schefte

Sammenslåing av museene - hvorfor det?

Debatt:

by

I en debatt som i hovedsak har kommet til å handle om hvilken tomt som er best egnet til et nytt museum der Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM) og Trondheim Kunstmuseum (TKM) inngår, og hvilken mulighet vi her har til å bygge et signalbygg, ser det ut som om det har blitt hoppet bukk over de viktigste spørsmålene. Det ene er den kulturhistoriske verdien av museumsbygningene vi allerede har, og den betydningen disse institusjonene har for sentrum i et byutviklingsperspektiv. Det andre spørsmålet handler om fagtydelighet, og hvordan en samlokalisering vil påvirke museenes egenart.

LES OGSÅ: Ser mot Nyhavna for det nye kunst- og designmuseet.

Museumsbygningene slik de fremstår i dag, har behov for store oppgraderinger. Spesielt NKIM har vært i en kritisk dårlig forfatning lenge. Det har ført til at de måtte stenge deler av museet og redde uerstattelige kunstverk fra å bli ødelagt. Dette er en helt uholdbar situasjon. Men er et nytt museumsbygg den beste løsningen på problemet?

https://www.adressa.no/incoming/article21067677.ece/9b0wp6/ALTERNATES/w980-portrait/kunst.jpg
Siri Skjerve 

I dagens ordskifte kan det se ut som om dette har blitt det eneste alternativet, uten at hensynet til de eksisterende byggene og det ansvaret vi har for å ta vare på disse blir løftet fram. I mulighetsstudiet som ble utarbeidet i 2016 av MiST, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, pekes det på ulike løsninger for disse to museene, blant annet å forbli i eksisterende bygg. Dette alternativet er etter vår oppfatning ikke utredet skikkelig.

LES OGSÅ: Den store museumsknuten

Vi etterlyser en utredning der det kommer tydelig fram hvilke muligheter som ligger i dagens bygningsmasse, og om det lar seg gjøre å drive museene videre i disse byggene på en tilfredsstillende og samtidig framtidsrettet måte.

I november besøkte tidligere kulturminister Trine Skei Grande et akuttstengt NKIM. I den forbindelse uttalte hun at «det å lage større enheter, og å slå sammen flere kunstuttrykk, er fremtiden». Hun mente også at slike sammenslåinger er egnet til å synliggjøre bredden i kunsten. Hvorfor er store arenaer der flere museer går sammen framtiden? Hva er det med det som viser bredden på en god måte? Blir fagfeltene i kunsten mer eller mindre tydelige av at de vises sammen?

LES OGSÅ: Mulighetsstudie for et stort, nytt museum

Når den faglige debatten rundt en eventuell sammenslåing uteblir, forsvinner hensynet til innholdet i museene. Hvilke fagfelt de representerer, historien og hvilken stemme de har i det samtidige kunstfeltet. Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge etterlyser en grundig gjennomgang av de faglige begrunnelsene for, og konsekvensene av en sammenslåing av de to museene. Hvorfor kan de ikke eksistere side om side? Hva skjer med fagtydeligheten hvis museene slås sammen? Hva ønsker vi for framtiden til fagfeltene museene representerer?

Det er svært få visningssteder for kunsthåndverk i Midt-Norge, og regionen tilbyr ingen utdanning på høyskolenivå for våre kunstfag. Dermed er Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum den eneste institusjonen i vår landsdel som har ansvar for, og innehar faglig kompetanse om kunsthåndverk. I mulighetsstudiets konklusjon er begrepet kunsthåndverk fjernet. Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge har grunn til å frykte at kunsthåndverket blir den tapende part ved en sammenslåing. Faren med en fusjonering, både i form av samlokalisering og ved navnefusjon, er at man får en forflating og utvanning av fagfeltene, i stedet for en styrking og tydeliggjøring. Begrepene er til for å differensiere, nyansere og klargjøre.

Det å skulle slå sammen TKM og NKIM er et stort skritt å skulle ta. Det medfører store endringer og får konsekvenser også ut over det som er mulig å forutse når beslutningen tas. Det betyr ikke at man skal unnlate å lage en retning og en plan. Hva er det vi ønsker for museene i framtiden? Hvorfor? Og hvordan får vi til dette? Vi mener det er helt avgjørende å sørge for at beslutningen om sammenslåing eller ikke tas etter drøftingen av disse spørsmålene, ikke før.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter