Dårlig gjort mot Tiril

Brutt vennskap, sjalusi og italiensk nabodrama. Men mest et vellykket norsk trekk.

DET var drama fra første dag da norsk skiskyting for snart to år siden hentet den italienske 40-åringen Patrick Oberegger til jobben som ny trener for kvinnelaget. Han ble dratt ut av en vennegjeng fra Nord-Italia som gjorde det flott sammen i denne stadig sterke internasjonale vintersporten.

Hva som egentlig skjedde i dette bruddet vet vi ikke. De som satt igjen i den italienske vennegjengen følte seg personlig sveket, uten at selve jobbskiftet til det norske landslaget på noen måte var uredelig.

Om sporten er blitt stor, er markedet for topptrenere i skiskyting foreløpig lite. Og dette tette internasjonale miljøet har satt i gang følelser som preger sportens aller beste. Som den forsmådde italienske skiskytterstjerna Dorothea Wierer sitt stikk mot Tiril Eckhoff i målområdet i etter mix-stafetten i går, om at den norske jenta nå endelig har lært seg å skyte. Før de begge bommet på dagens VM-sprint.

Det er dårlig gjort mot Tiril.

FORØVRIG skal vår jente slippe å få tildelt noen offer-rolle i dette sportsdramaet. Til det svarer hun altfor røft tilbake. Som da hun sist måned reagerte spontant etter å ha overtatt ledelsen i verdenscupen fra Wierer:

- Har jeg det? Var «Doro» litt bitter, eller? Jeg tror hun er det, altså, sa Tiril Eckhoff.

Det trenger hun ikke si så ofte. Mye fordi det omreisende skiskyttersirkuset lever best med greie forhold mellom aktørene, men også fordi uvennskap er et usikkert drivstoff for egen suksess.

DET er jo en gedigen suksess norsk skiskyting opplever nå. De siste sesongene har bare forsterket den gjennomgående posisjonen internasjonalt. Sist sesong ble Norge igjen kåret til verdens beste skiskytternasjon av fagnettstedet Greatest Sporting Nation.

Denne framgangen skjer altså i en vintersport der utøverne nesten hver eneste gang konkurrerer foran tettpakkede tribuner. Skiskyting er en europeisk publikumsmagnet, med en mediedekning som vil gjøre rivaliseringen mellom Dorothea Wierer og Tiril Eckhoff til internasjonalt nett-snacks.

Om altså denne duellen ikke fortest mulig blir rent sportslig igjen.

FOR skiskytingen vår er det langt viktigere. Overgangen til Patrick Oberegger til Norge, er jo den andre avgjørende forsterkningen på kort tid. Det er ikke så mange år siden herrelaget hentet inn franske Siegfried Mazet fra selveste verdenseneren Martin Fourcade.

Den overgangen forrykket tilsynelatende styrkeforholdet i sporten. Etter sju fete år for Fourcade, klarte til slutt Johannes Thingnes Bø i fjor å distansere franskmannen sammenlagt. Det var toppen på den positive utviklingen som under utenlandsk ledelse gradvis har forsterket seg for det imponerende norske herrelaget.

LIKEVEL var det stor motstand mot å hente nok en utlending da Oberegger ble ansatt våren 2018. Argumentene var mange, men ikke alle slo til.

Med fasit i hånda er det lett å se at Patrick Oberegger i hvert fall har utklasset NRKs skytterguru Ola Lunde på standplass. Lunde var i starten svært skeptisk til Obereggers kompetanse og rutiner. NRKs mann hadde sett for lite av italieneren på standplass, men fikk et kontant svar lenge før det viste seg at Oberegger hadde mye å lære bort:

- Må en stå mye på standplass i konkurranser for å være en god skytetrener? Det har jeg ikke hørt før, kontret Patrick Oberegger, og fortalte om bakgrunnen sin:

- Jeg har stått på standplass under treningssamlinger med det italienske landslaget. Jeg stod også på standplass i konkurranse lenge før Ola Lunde ble ekspert på NRK, forklarte han, og så kom den faglige fornuftige teorien bak den nye trenerens valg:

- Det italienske landslaget er ikke så stort at jeg kan kreve å stå på standplass i konkurranse. Jeg hadde to eldre kollegaer som tok seg av det, mems jeg sekunderte. I konkurranse får ikke treneren gjort så mye med skytingen. Da skal utøveren være selvstendig.

DET er jo nettopp det som har skjedd gjennom denne italienerens systematiske lagbygging blant de norske jentene. Ut fra et samlet treningsarbeid, har Norge fått fram det beste i veteranen Tiril Eckhoff pluss et samlet lag som er favoritt til den store stafetten i dette verdensmesterskapet. Det er imponerende.

Så vil et tungtveiende argument i slike utenlandske treneransettelser alltid være behovet for å bygge opp nasjonal kompetanse. Der er i det minste den tradisjonen ivaretatt på kvinnelandslaget med Sverre Waaler Kaas som fysisk trener. Det var jo faren hans Dag Kaas som løftet skijentene fram på 1980-tallet.

Det er ikke noe galt med å hente best mulig hjelp for å løfte. Den internasjonale toppidretten må fungere sånn. Alle trenger hverandres kunnskap og impulser, og med Patrick Obereggerhar har alt det gode kommet i en ramme som kler norsk tenkning på verdien av eliteidrett.

Da kan et VM som startet strålende bare fortsette.

Med dramaet flyttet til løypa.