Hvem skal ut – og hvem kan slå Trump?

Demokratenes nominasjonskamp er blitt et uberegnelig pokerlag med mange spillere og enda flere usikre faktorer.

Demokratenes presidentnominasjoner utartet i 2008 og 2016 helt fra Iowa til en sjakkliknende maratonduell. I 2016 vant Hillary Clinton til slutt mot Bernie Sanders, men gikk på et knepent og sviende valgnederlag mot Donald Trump.

Clintons fall åpnet veien til 2020-valget for Obamas tidligere visepresident Joe Biden. Han appellerte til de samme sentrumsorienterte velgergruppene, uten å bære med seg den ryggsekken av skandalesaker eller vekke de voldsomme negative følelsene som Clinton gjorde.

77-årige Bidens ledelse høsten 2019 skyldtes imidlertid mest splittelsen på venstresiden. Høsten 2019 ble krevende for 78-åringen Bernie Sanders, som i oktober fikk hjerteinfarkt og ble passert av åtte år yngre Elizabeth Warren på målingene. Men mens både Sanders og hans venstreradikale folkebevegelse raskt livnet til, slet Warren både med å omstille seg selv fra outsider til favoritt og med å overbevise velgerne om at hun kunne slå Trump.

Før det første primærvalget i Iowa 3. februar, var Sanders tilbake i venstresidens ledertrøye, mens Biden ble utfordret av to yngre kandidater i Pete Buttigieg og Amy Klobuchar.

Da stemmene ei uke seinere omsider var omtrent opptalt, forble det et tolkningsspørsmål om Buttigieg eller Sanders hadde vunnet. Unge Buttigieg satset mye på Iowa og ble den største positive overraskelsen der.

Den største vinneren var likevel gamle Sanders – litt fordi han fikk høyere oppslutning enn ventet, og mest fordi Biden skuffet stort med fjerdeplass. I New Hampshire vant Sanders, men med uventet liten margin til Buttigieg og Klobuchar. Warren på fjerde og Biden på femte vant ikke en eneste landsmøtedelegat.

Demokratenes nominasjonskamp er kort sagt blitt et politisk pokerspill, med flere kandidater og flere usikre faktorer enn noen gang, i hvert fall siden 1992.

Som vanlig er pengenes innflytelse betenkelig stor.

Kandidaten med flest penger er den i morgen 78 år gamle mangemilliardæren og tidligere New York-borgermester Mike Bloomberg. Han kommer seint etter å ha stått over både Iowa og New Hampshire, men kommer med vind i seilene på nasjonale målinger.

At Bloomberg i tide skal bli hovedkandidaten fra sentrum-høyre, forutsetter trolig både at Biden faller ytterligere og at Buttigieg ikke fortsetter framgangen.

Den homofile lokalpolitikeren Buttigieg har med sine 38 år vært det friskeste nye pustet så langt, og kan ha mange muligheter foran seg: Ved presidentvalget i 2060 vil han være på samme alder som Biden, Sanders og Bloomberg er nå. Men i 2020 synes det fortsatt usannsynlig at Buttigieg har sterk nok kampanjeorganisasjon, stor nok bankkonto og/eller bred nok appell til å holde farten oppe gjennom primærvalgenes kronglete maratonløp.

Å få en opptur og å tilrive seg initiativet fra start, blir stadig viktigere under nominasjoner i USA. Sanders hadde i så måte et godt utgangspunkt siden både Iowa og New Hampshire er små delstater med en alt overveiende hvit befolkning som passer flott til hans velgerappell. New Hampshire er dessuten nabo til hans hjemstat Vermont.

Biden har mye større potensial i South Carolina og andre sørstater hvor demokratene er mer konservative og andelen afroamerikanske velgere høyere, men har falt mye på nasjonale målinger etter skuffelsen i Iowa. Det kan se ut som Bidens grunnleggende problem er at for få velgerne virkelig ønsker at han skal bli president, selv om mange foretrekker ham foran Trump. Begeistringsbølgen er synlig større på møtene til Sanders, som har lyktes med å beholde sin appell hos yngre velgere samtidig som har økt sin appell i den store gruppen av latino-velgere.

«Hvem skal ut?» forblir et nøkkelspørsmål, men i en ny betydning og med en ny favoritt. For Sanders er det et problem at Warren holder farten oppe så godt som hun gjør. Det mest sannsynlige scenarioet er nå likevel at han, hvis helsa holder, klarer å samle venstresiden raskere og bedre enn noen av de tre B-ene klarer å samle sentrum-høyre. Utfordringene for Biden, Buttigieg og Bloomberg, økes ytterligere av at den standhaftige Minnesota-senatoren Amy Klobuchar fortsatt henger med bedre enn ventet.

Fra Sanders-tilhengerne har det i fire år vært en påstand at Trump aldri ville blitt president, dersom Sanders ikke hadde tapt nominasjonsduellen mot Clinton fordi han med ufine midler ble motarbeidet av partiledelsen og etablissementet hos demokratene.

Meningsmålingene fra nominasjonen i 2016 ga Sanders lovende tall mot Trump, men det står igjen som et stort kontrafaktisk spørsmål hvordan Sanders ville tålt trykket gjennom en lang valgkampduell. Nå er sjansene store for at Sanders-tilhengerne i stedet får duellen mot president Trump i 2020. Om så, blir det en helt annen valgkamp: Sanders vil som person være langt bedre likt enn Clinton, men har en stor utfordring med at han som erklært sosialist står langt til venstre for de fleste velgerne i USA.

Demokratene ble knust med venstreradikale kandidater i 1972 og 1984, men det er kanskje ikke så relevant med den polariseringen og de endringene USA seinere har gjennomgått. Republikanerne har imidlertid fordelen av en sittende president, og den kan vokse hvis ingen av demokratene sikrer nominasjonen før landsmøtet midt i juli.

President Trump har ingen seriøse utfordrere til nominasjonen på republikansk side, og var, etter en ventet frikjennelse i riksrettssaken, så selvsikker at han begynte å twittre om en grunnlovsstridig tredje valgseier i 2024.

Trumps store trumfkort er fortsatt sterke økonomitall. Presidenten vil imidlertid være ekstremt utsatt hvis økonomipilene vender nedover, og det gir grunn til uro for hans tilhengere at bare rundt 44 prosent av velgerne synes presidenten gjør en god jobb – selv om langt flere er fornøyde med økonomien. Ingen president har de siste 70 åra, tapt kampen for gjenvalg med så gode økonomitall ved inngangen til valgåret, men på den andre siden er ingen blitt gjenvalgt med så lav andel tilfredse velgere.

Trolig er både presidenten og den politiske situasjonen i 2020 så spesiell at man ikke bør legge for stor vekt på historiske erfaringer i år. Siste meningsmåling tilsier at alle de seks demokratiske kandidatene ligger foran Trump i en duell med ham. Statistikkguruen Nate Silver har nok dekning for påstanden om at de alle både vil kunne tape og vinne i november. Kampen om Det hvite hus er i midten av februar mer uviss enn den har vært ved noe presidentvalgår i moderne tid.