Vålerenga trenger et tøft tryne

Da Vålerenga endelig fikk ut fingeren gjorde klubben det klubben trenger for å skape ny optimisme. De oppgraderte.

by

EN MÅNED ETTER at Ronny Deila spilte inn Dag-Eilev Fagermo som Vålerengas beste alternativ til å fylle kravspesifikasjonene til trenerjobben på Valle, er Dag-Eilev Fagermo ansatt.

Det er et godt valg for klubben.

Der Vålerenga er nå, er typen og treneren Dag-Eilev Fagermo akkurat det klubben trenger.

PROSESSEN HAR VÆRT lang og favnet bredt, jeg vil si altfor lang og altfor bred, men i Vålerenga sier de den siste måneden i trenermarkedet har vært god og helt nødvendig. Dem om det. Fra utsida har det virket å være i overkant ubesluttsomt og kaotisk, spesielt med tanke på alle som ikke ville komme til "intervju", eller som ikke ville gå videre etter den første samtalen. Men prosessen er over, Fagermo er landet tolv dager etter at han var i sitt første møte i Oslo, og Vålerenga er på vei til treningsleir og kamper på Algarvekysten i Portugal.

Det er to måneder til seriestart.

Det haster.

JEG VET DET har vært dissens om Dag-Eilev Fagermo i Vålerenga. Av grunner ikke bekreftet hersket det betydelig usikkerhet om den tidligere Odd-treneren var den rette. Med trioen Erik Espeseth (klubbdirektør), Thomas Baardseng (styreleder) og Jørgen Ingebrigtsen (sportslig leder) i spiss for trenerjakten/møtene/forhandlingene, spredte denne usikkerheten seg til klubbens mange gode venner.

Ifølge kilder måtte det en «operasjon Trøim» til for å få landet løsningen de fleste i VIF-familien så på som den klart beste.

1) Fordi Dag-Eilev Fagermo er en meget god trener.

2) Fordi typen, væremåten og det tøffe trynet hans er skreddersydd for lederskap på Oslos østkant.

DAG-EILEV FAGERMO signerte for Odd i desember 2007. Med få unntak har alle sesonger vært en suksess, gitt klubbens økonomi og forutsetninger.

Det første han gjorde (2008) var å ta Odd tilbake til det øverste nivået i Norge.

Siden det har han tatt klubben til nye høyder, og takket nei til Rosenborg og U21-landslaget uten å se seg tilbake.

FAGERMO VS VÅLERENGA de elleve siste sesongene er en interessant og relevant statistisk framstilling verd å merke seg i VIF-familien, ikke minst gitt forutsetningene og de store økonomiske forskjellene klubbene imellom.

Fagermo har slått Vålerenga i åtte av dem.

Fagermo har, om du bruker begrepet Kjetil Rekdal innførte i norsk fotball første gangen han kastet kortene i Vålerenga tilbake i 2006, rett og slett pissa på dem.

STATISTIKKEN 2009-2019, med poengene i parentes, ser slik ut:

ODD HAR VUNNET 517 poeng på det øverste nivået med Dag-Eilev Fagermo. Det gir et snitt på 47 poeng per sesong. Gjennomsnittlig tabellplassering, når man gir Fagermo fordelen av matematikkens regel om å runde av nedover, er femteplass (5,45).

Bare en gang på de elleve siste sesongene har Vålerenga har vært bedre enn det.

Det var i 2010, da klubben vant sølv.

VÅLERENGA HAR I samme periode sanket 469 poeng under tre trenere, Martin Andresen, Kjetil Rekdal og Ronny Deila. Det gir et snitt på 42,6 poeng per sesong. Plassiffermessig siden 2009, altså den gjennomsnittlige tabellplasseringen (nå med avrunding oppover), gir det en åttendeplass (7,54).

Du må gjerne si Dag-Eilev Fagermo er heldig med desimalene, og at fem og åtte like gjerne unne vært seks og sju.

Men:

Uansett hvordan du ser det, er den påtroppende trenerens statistikk betydelig bedre enn Vålerengas.

DET ER IKKE mulig å si hva Vålerenga kan bli under Dag-Eilev Fagermo. Klubben er kanskje den vanskeligste å trene i Norge. Suksess sitter langt inne på Oslos østkant. Som om klubben er selvdestruerende. Men det er mulig å få det til, Kjetil Rekdal klarte det i 2004 og 2005, og jeg tror Dag-Eilev Fagermo har bedre forutsetninger enn de fleste.

Han kommer til Vålerenga fordi han ville ha jobben mer enn noe annet, ønsket den fra dag én, og ikke fordi han ble lokket med enda en storsatsing, slik jeg vet var et ønske fra minst en av de andre kandidatene.

Det er alltid en god begynnelse.

DAG-EILEV FAGERMO begynte på bunnen i Odd. I fjor sommer manglet han bare penger på å være med hele veien inn i gullkampen. Ettermælet hans i Skien kunne ikke vært bedre. Han tar over en såret, skakkjørt og veldig sårbar klubb med enorme forventninger til seg selv. Vålerenga er også langt nede. Men han krever ikke voldsomme investeringer for å kunne levere resultater, han synes å være drevet av utfordringen og mulighetene i en jobb han en gang fortalte meg var en av de største og mest spennende i skandinavisk fotball.

Nå har han den.

Skal han lykkes må han være Dag-Eilev Fagermo på sitt beste.