- DNA-analyser kan gi bedre svar 20 år etter

Ekspert: - Store forbedringer i verktøy. Fukt og sol avgjørende.

Etter fem avslåtte søknader om gjenopptakelse av Baneheia-saken, vurderes saken på nytt i Gjenopptakelseskommisjonen. Onsdag kunngjorde kommisjonen at de vil ha en ny vurdering av det omstridte DNA-beviset som ligger til grunn for dommen mot Viggo Kristiansen.

- I denne omgang er det kun snakk om en ny vurdering av innholdet/konklusjonene i den/de skriftlige spanske erklæringene, skriver Siv Hallgren, leder ved kommisjonen, til Dagbladet i en tekstmelding.

Hun utelukker ikke nye analyser av DNA-materialet etter drapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i 2000.

- Hvorvidt det kan utløse nye analyser, må vi ta stilling til når vi ser den danske rapporten.

Kommisjonen, som har foreslått å oppnevne en dansk rettsgenetiker som sakkyndig, er hovedsakelig opptatt av analysene som ble gjort i Spania etter drapene og igjen i 2010.

- Store forbedringer

- Kan DNA-analyser 20 år etter gi et annet resultat av det samme biologiske materialet?

- Ja. For det første er DNA et stabilt molekyl. Og for det andre har det skjedd gradvise og store forbedringer i analyseverktøy de siste åra. Det gjelder både instrumenter og kjemikalier.

Så utvetydig svarer Thomas Berg, førsteamanuensis i rettsgenetikk ved Universitet i Tromsø på «20 år etter»-spørsmålet.

Han legger til en forutsetning og et lite «men».

Forutsetningen: det biologiske materialet holder seg like godt til nye tester dersom det oppbevares uten fuktighet og uten kontakt med sol - gjerne i en fryser.

Da skal prøver fra hår, spytt, sæd, blod, for eksempel, gi samme svar om en persons unike, genetiske materiale.

- Sensitivt

Det lille «men»: analyseverktøyet er blitt så sensitivt og avansert at det i ytterste konsekvens kan bli et tveegget sverd med innslag av «fremmede» elementer.

Førsteamanuensis Thomas Berg er styremedlem i Norsk Rettsmedisinsk Forening, som ble stiftet i 1993.

Da hadde det i kombinasjonen medisinske bevis og strafferett skjedd like mye nytt i stor fart som det har skjedd de siste åra før Gjenopptakelseskommisjonen skal vurdere for sjette gang om den snart 20 år gamle Baneheia-saken skal opp for retten på nytt.

Mysen-drap aller først

1985: DNA-nøkkelen til å identifisere personer via arvestoff blir oppfunnet i Leicester i England.

1989-90: Den første rettssaken i Norge der DNA blir brukt som bevis. 17 år gamle Inger Lise Olsen blir voldtatt og drept på Mysen i Østfold i oktober 1989. En 18-åring blir dømt på DNA-bevis etter en massiv innsamling av tester fra menn i nærområdet.

1998: Sentralt DNA-register over dømte personer blir opprettet i Norge.

Så har det innimellom store straffesaker med DNA som bevismateriale vært et langt tiår med høyrøstet debatt, for ikke å si konflikter, på tvers av rettsmedisin, straffejus, personvern og organisering av virksomheten.

Daværende Rettsmedisinsk institutt måtte 10 år etter Baneheia stå skolerett for Stortinget for å ha rotet bort de biologiske sporene. Det hadde de ikke likevel. De lå på bunnen av en fryser.

- Jeg tror ikke at jeg ikke kan defineres som uhildet. Min arbeidsplass rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø er etablert (2009) som følge av at Stortinget ønsket et bredere fagmiljø innen rettsgenetikk i Norge. Men jeg har ikke vært involvert i Baneheiasaken på noen som helst måte, sier Thomas Berg.

Han trekker fram to nygamle saker der utviklingen av analyseverktøy for DNA har vært avgjørende for domfellelse mange år mange år etter at drap skjedde.

2015/2016: Kristin Juel Johannessen (12) blir drept på sykkeltur i Hedrum utenfor Larvik i august 1999. En tiltalt mann blir frifunnet under rettssaken i 2003 på grunn av manglende bevis. Nye DNA-analyser i 2005 og 2006 av materiale fra åstedet gir heller ikke klare svar. Nye analysemetoder ti år etter, kombinert med nye prøver fra samme mann, fører til at han blir dømt for drapet.

2019: Mann dømt til 17 års fengsel for voldtekt og drap på Marie-Louise Bendiksen i Sjøvegan i Troms 21 år tidligere. I alt 1900 DNA-prøver ble innhentet. Bedre analysemetoder gjorde at først tingretten og deretter lagmannsretten kom til at saken var løst.