22 000 lærere må på skolebenken

Fem år før fristen for det kritikerne kaller «avskilting», mangler en av tre engelsklærere og hver fjerde mattelærer kompetanse som de er pålagt.

Det viser tall som Dagbladet har fått fra Kunnskapsdepartementet. For norsk gjelder det 17 prosent av lærerne som underviser i faget.

Innen 2025 må alle lærere ha kompetansen på plass hvis ikke får de ikke lenger undervise i faget der fordypningen mangler.

Nybakt kunnskapsminister Trine Skei Grande (Venstre) mener en ligger an til å nå målene, tross det høye tallet.

- Vi er i rute. 95 prosent av kommunene sier det er ganske realistisk at de vil nå målene innen 2025, sier hun til Dagbladet.

Fakta om kompetansekravene

Fra 1. august 2025 må alle lærere som skal undervise i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk på barneskolen ha minimum 30 studiepoeng i disse fagene. Ungdomsskolelærere må ha minst 60 studiepoeng for å undervise i de samme fagene.

Kravet, som kom i 2015, ble gitt tilbakevirkende kraft slik at det også gjelder lærere som er utdannet før 2015.

60 studiepoeng tilsvarer et år med heltidsstudier.

- Høyt antall

Siden skoleåret 2015–16 har antallet lærere som ikke oppfyller kompetansekravene, sunket med over 10 000.

Grande innrømmer likevel at det er mye som gjenstår.

- Det er et høyt antall som mangler blant dem som er i skolen i dag. Min utfordring til alle koner og menn som får hjem en ektefelle som lurer på om de skal videreutdanning, er å heie på det, sier Grande.

Videreutdanningen av lærere i norsk, engelsk og matte har vært en av høyresidens store skolesatsinger. Bare i år er det satt av 1,54 milliarder kroner til formålet.

Mange ufaglærte

Samtidig viser tall fra SSB at 13 prosent av dem som er ansatt som lærere i grunnskolen ikke har pedagogisk utdanning i det hele tatt.

- Det er fortsatt høy andel ufaglærte som underviser i skolen. Hvorfor da bruke så store ressurser på dem som allerede har lærerutdanning?

- Ja, hvis det hadde vært sant at det i sum ble flere ukvalifiserte, men slik er det ikke. I fjor så vi en liten nedgang i bruken av ukvalifiserte lærere. Vi har klart å øke andelen med videreutdanning, og likevel er det færre ukvalifiserte vikarer. Grunnen er at vi har klart å øke kreden til læreryrket, tror Grande.

- Trenden de siste åra har vel vært at det har blitt flere ufaglærte?

- Ja, men dette er et kjempestort løft og en nasjonal dugnad med lærerne, deres familier og kommunene. Det er krevende å stå, men vi skal klare det, sier Grande som mener det har vært en riktig satsing.

- Vi må basere politikken vår på det som er forskningsbasert, ikke synsing. Det er mye som backer oss i våre prioriteringer, mener hun.

Tror ikke målet nås

Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal roser satsingen på videreutdanning for lærere, men mener den skjemmes av en skamplett.

- Det står i dag mange erfarne lærere i norske klasserom som har en godkjent lærerutdanning, men som fra 2025 ikke lenger får undervise i fag de har undervist i årevis, sier Handal.

Han er sterkt kritisk til dette:

- Det er en skandale at mange av dem opplever å bli avskiltet av de nye kompetansekravene uten at de får mulighet til å ta del i videreutdanningen som kreves av dem, sier fagforeningslederen.

I motsetning til kunnskapsministeren, tror nemlig ikke Utdanningsforbundet at målet vil nås, i alle fall ikke på de barneskolen.

- Tallene er usikre, men våre beregninger kan tyde på at relativt mange lærere på 1.-7. trinn ikke vil oppfylle de formelle kompetansekravene. For ungdomsskolen ser det bedre ut, sier Handal.