Trump mot seier i riksrettssaken

Riksrettssaken mot president Donald Trump går mot slutten og kan være over alt i løpet av fredag. Alt tyder på at han blir frifunnet.

Demokratene så fredag morgen ikke ut til å vinne fram med sitt krav om å føre vitner, noe som uansett bare vil føre til en forlengelse av riksrettssaken og neppe endre utfallet.

To tredeler av Senatets representanter må stemme for dersom presidentens skal avsettes, noe som ikke kommer til å skje. Da må 20 av de 53 republikanerne bytte side og stemme sammen med de 47 Demokratene.

For å vinne fram med sitt krav om å føre vitner, først og fremst Donald Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver John Bolton, trenger Demokratene derimot bare simpelt flertall. Det vil si støtte fra fire republikanere, men heller ikke dette ser de ut til å lykkes med.

To republikanere, Mitt Romney og Susan Collins, har tidligere sagt at de ønsker Bolton og andre i vitneboksen, mens en tredje – Lisa Murkowski – har antydet at hun støtter kravet. De øvrige virket fredag fast bestemt på å avslutte riksrettssaken snarest mulig.

Delt på midten

Dersom de tre republikanerne stemmer for å innkalle vitner, vil Senatet være delt på midten. I andre saker vil det da være visepresidenten som griper inn og avgjør utfallet, men ikke nødvendigvis i riksrettssaken.

USAs høyesterettsjustitiarius John Roberts, som er dommer i riksrettssaken, kan innta visepresidentens rolle og avgjøre utfallet, men heller ikke dette er sikkert.

Dersom resultatet av avstemningen blir stående uavgjort, innebærer det at kravet om vitneførsel faller.

– Er det mulig at vi får et 50–50 resultat? Selvsagt. Hva som da kommer til å skje, tror jeg ikke noen vet, sier demokratenes senator John Kennedy til Los Angeles Times.

Trump nekter

Trump, som er tiltalt for maktmisbruk og for å ha hindret Kongressens gransking, nekter for at det var galt å holde tilbake 3,5 milliarder kroner i lovet militærhjelp til Ukraina, for deretter å be landets president om å etterforske tidligere visepresident Joe Biden for korrupsjon.

Biden leder kappløpet om å bli Demokratenes kandidat og dermed Trumps utfordrer i presidentvalget i november.

Demokratene anklager Trump for utpressing og forsøk på å sverte Biden, noe Bolton langt på vei bekrefter i et bokmanus flere medier har fått tilgang til. Presidentens forsvarerne med Alan Dershowitz i spissen hevder at slike politiske byttehandler er vanlige og langt fra grunnlovsstridige.

– Absurd forsvar

– Hvis en president gjør noe han mener vil bidra til at han blir gjenvalgt, i nasjonens interesse, så kan ikke en slik byttehandel resultere i riksrett, hevdet Dershowitz i retten tidligere i uka.

En absurd argumentasjon, mener demokrater og flere jusseksperter, som viser til at Watergate-skandalen i så fall ikke skulle ha resultert i Richard Nixons fall.

Nixon valgte selv å trekke seg før han ble stilt for riksrett i 1974, mens Bill Clinton ble frifunnet for mened etter å ha løyet om sitt forhold til Monica Lewinsky i 1999.

Andrew Johnson var den første amerikanske presidenten som ble stilt for riksrett i 1868, men også han ble frifunnet.