https://www.adressa.no/incoming/article20966346.ece/m2pjkf/ALTERNATES/w980-default/fbea85d2-d96e-41c1-a2c7-3b905c008fbb.jpg
Ytterligere elektrifisering av biler og vare- og tungtransport pekes på som et forslag som kan gi utslippskutt.  Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Klimautredning foreslår kostholdsendringer og nullvekst i biltrafikken for å nå klimamålene

by

Utredningen Klimakur viser at det er mulig å kutte kraftig i ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030, men det forutsetter at virkemidlene kommer raskt på plass.

Fredag legger Miljødirektoratet frem en rekke forslag til utslippskutt. Det skjer gjennom en omfattende rapport som har fått navnet Klimakur 2030.

Bakgrunnen for utredningen er en målsetting om å redusere ikke-kvotepliktige utslipp med 50 prosent i 2030 sammenlignet med 2005. Ikke-kvotepliktige utslipp omfatter utslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg, skriver Aftenposten.

I utredningen er mulighetene for kutt og kostnader analysert for mange sektorer. Tilsammen skal tiltakene gi rundt 40 millioner tonn kutt i perioden frem til 2030.

Miljødirektoratet har ledet arbeidsgruppen som står bak utredningen. Gruppen består også av Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova.

Rapporten havner nå på klima- og miljøminister Sveinung Rotevatns bord. Han sier at Klimakur 2030 blir «et veldig viktig faggrunnlag» for regjeringen når den nå skal planlegge hvordan Norge skal nå klimaforpliktelsene.

https://www.adressa.no/incoming/article20966375.ece/j03cg4/BINARY/w980/951752ca-0334-4644-8a56-a552472ab78f.jpg
Rapporten Klimakur 2030 blir presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn på Sentralen i Oslo.  Foto: NTB/Scanpix

 

Mindre produksjon av rødt kjøtt

Noe av det som skal bidra til utslippskutt, er endrede kostholdsvaner.

2,9 millioner tonn kan kuttes i perioden 2023–2030 ved at vi endrer kostholdet vårt, ifølge utredningen. Dette forutsetter betydelige adferdsendringer hos forbrukeren, sier Landbruksdirektoratet.

I tillegg pekes det på en halvering av det kartlagte matsvinnet i 2015 innen 2030. Det vil gi opptil ni prosent lavere jordbruksproduksjon i 2030 sammenlignet med 2016.

Dette vil innebære vesentlig mindre produksjon av rødt kjøtt, særlig ammekyr, sau og lam. I ett av scenariene faggruppen har lagt til grunn, vil det kunne medføre 5000 tapte årsverk. Og fordi bare deler av arealet som frigjøres, kan omlegges til produksjon av korn, frukt og bær, vil 10 prosent av det norske jordbruksarealet gå ut av drift.

Vi kommer til å måtte spise mer fisk, frukt, grønnsaker og korn, og også en større andel norskproduserte matvarer.

Størst kuttmuligheter i veitrafikken

Miljødirektoratet skriver i utredningen at en del utslippsreduksjoner forventes å skje med dagens virkemidler. Men for å nå målet om 50 prosent reduksjon, er det behov for å gjennomføre nye tiltak som reduserer de samlede utslippene fra 2021 til 2030 med rundt 30 millioner CO₂-ekvivalenter.