- Tydelig hvor dårlig tid vi har

Det er mulig å kutte halvparten av ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030, ifølge utredningen Klimakur. Det forutsetter at virkemidlene kommer raskt på plass.

I Klimakur-rapporten, som er på rundt 1000 sider, foreslås det tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 50 millioner tonn Co₂ over ti år.

Utredningen viser til 60 ulike klimatiltak analysert i flere ulike sektorer.

Mindre kjøtt og flere elbiler er blant tiltakene.

- Denne rapporten viser at det er mulig, men det er også veldig tydelig hvor dårlig tid vi har. Hvis vi nøler med å sette i gang tiltakene løper mulighetene fra oss. Vinduet lukker seg raskt om vi ikke setter i gang, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero til Dagbladet.

Han peker imidlertid på at det ligger mye «sprengstoff »i rapporten.

- Det er mange politisk tøffe valg som må tas dersom man skal klare dette, sier Kallbekken og peker blant annet på kostnader, konflikter knyttet til vindkraft og å skulle endre folks vaner.

Endre vaner

Både bønder og forbrukere kan bidra til utslippskutt fra norsk jordbruk. Ifølge Miljødirektoratet er potensialet for reduksjon av utslipp her stort: 5,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Her ligger det største reduksjonspotensialet i kostholdsendring og mindre matsvinn.

- Tiltaket går ut på at vi gradvis spiser mindre kjøtt og mer plantebasert kost og fisk, heter det i pressemeldingen fra Miljødirektoratet.

Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner, og at jordbruket må tilpasse produksjon og etterspørsel, i tillegg til å øke produksjon av matkorn, frukt, bær og grønt.

- Hvor mye må vi endre vanene våre for å nå klimamålene?

- Det er et veldig relativt spørsmål. Vi må kutte utslipp på veldig mange måter, ikke bare på mat, men også på transport og energi. Derfor er det ikke noen fasit på hvor mye du skal kutte av mat. Det avhenger av hva du har som målsetning. Hvis du kutter mindre på mat, må du kutte mer på transport og energi, og omvendt, sier seniorforsker Bob van Oort ved Cicero .

- En utfordring

Forskeren forteller til Dagbladet at nesten halvparten av potensialet for kutt i jordbruket går på endring i kostholdet, mens rundt 25 prosent går på reduksjon i matsvinn.

- Endring i kosthold utgjør nesten halvparten. Det finnes i dag nesten ingen virkemidler eller tiltak på den siden. Skal man komme i mål har man en utfordring med kostholdsendring fremdeles, sier han.

- Betyr det at myndighetene bør bestemme hva vi skal spise?

- For eksempel jobber Oslo kommune med endringer i offentlige innkjøp. Det er et fint virkemiddel for å bestemme hva andre skal spise og gjør at det ikke er fritt valg, sier forskeren og peker på innkjøp til for eksempel skoler, eldrehjem og sykehus.

I tillegg må næringen bidra, altså for eksempel at matleverandørene prøver å styre hva vi spiser, mener van Oort.

- Selvfølgelig skal de ikke hive ut kjøtt, men ta mer sikte på å kjøpe inn det som har laveste utslipp. Kutte ut billig kjøttdeig og tilbud som ta èn betal for to. Da blir det lett matsvinn, sier han.

Kjøttskam og flyskam har det siste året blitt godt brukte begreper. Forskeren mener det ikke er noe skam i å gjøre det ene eller det andre.

- Å peke fingre og si hva folk burde gjøre og ikke gjøre det er ikke noe sterkt virkemiddel Alle trenger ikke å bli vegetarianere for å redde klima.

Elbiler

Det er i veisektoren det kan kuttes mest. Elektrifisering av kjøretøy trekkes også fram som en viktig faktor for redusering av utslipp fra veitransport.

Rapporten bemerker at dagens avgiftssystem gjør at elbiler allerede er lønnsomme for mange som skal kjøpe ny personbil. Dagens elbilordning står til 2021.

- I hovedsak trenger man betydelige fordeler for elbiler. Det trenger ikke nødvendigvis å være akkurat de samme som vi har i dag, men dersom man skal ha elektrifisering av transport må man sikre fordeler, sier CICERO-forsker Kallbekken.

I rapporten pekes det også på at barrierer som tilgang til lading og mangel på kunnskap og erfaring med bruk av elbil, både hos forbrukere og forhandlere, fortsatt må overkommes for å nå målet om at alle nye personbiler skal være elektriske innen 2025.

Gjennomføring av nullvekstmålet, bedre tilrettelagt logistikk og ytterligere elektrifisering av vare- og tungtransport er også faktorer her. Det slås fast i rapporten at utslipp fra veitransport kan reduseres kraftig, med et potensial på 11,8 millioner tonn Co₂-ekvivalenter.

Andre klimatiltak:

• Utslipp i skipsfart: Her kan utslippet reduseres med potensielt 7,5 millioner tonn Co₂-ekvivalenter. Størst potensial er det i overgang fra tradisjonelt drivstoff til løsninger basert på strøm, slås det fast i Klimakur.
  
  - Mange ulike aktører må på banen for å få fortgang i utviklingen av nullutslippsfartøy. Rederiene må satse på lavutslippsløsninger, verft og utstyrsleverandører må ha nødvendig kompetanse og innkjøpere av transporttjenester må etterspørre løsningene, sier Einar Vik Arset, direktør for Kystverket.
• Utslipp fra industri, petroleum og andre kilder: Et varsel om forbud mot bruk av fossile brensler for små virksomheter i ulike bransjer - som ifølge rapporten står for det meste av ikke-kvotepliktige utslipp i industrien - vil gi overgang til fornybare alternativer. I petroleumssektoren er mulige virkemidler økning av avgift og innskjerping av utslippsgrenser. Her kan det potensielt kuttes 8,3 millioner tonn Co₂-ekvivalenter.
• Karbonfangst og -lagring: Tre tiltak innebærer karbonfangst- og lagring på avfallsforbrenningsanlegg i Oslo, Bergen og Trondheim. Reduksjonspotensialet ligger på 1,8 millioner tonn Co₂-ekvivalenter.
• Skog- og arealbrukssektoren: Noen få skogtiltak gir effekt innen 2030, mens de fleste tiltakene vil ha full effekt først på lang sikt. For å oppnå den langsiktige effekten må tiltakene gjennomføres raskt, slår rapporten fast. Eksempler på tiltak som kan settes raskt i gang, er skogplanteforedling, planting av skog på nye arealer, planting med riktige treslag og høy tetthet, ungskogpleie, nitrogengjødsling og riktig hogsttidspunkt.

Utslippsmål 2030

Klimakur 2030 er utarbeidet av en faggruppe der Miljødirektoratet har ledet og koordinert arbeidet. Gruppen består ellers av Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova.

Rapporten vil være et viktig faglig underlag når regjeringen skal legge fram en stortingsmelding seinere i år for hvordan den skal nå sine utslippsmål for 2030.

Miljødirektoratet understreker at det er avgjørende å komme raskt i gang.