«Idretten skjuler seg bak frykten for kollektiv avstraffelse av uskyldige»

– Man kommer aldri til å venne seg til å være nøytral, sa en russisk friidrettsstjerne under VM i Doha i høst. Det burde de også ha sluppet. Men WADA ville det annerledes.

«Verdens største idrettsskandale noensinne», er ordene WADAs visepresident Linda Hofstad Helleland mandag tar i sin munn. Det er ikke ofte hun uttrykker seg så affektert.

Men det er på sin plass.

Russland har fått den straffen de måtte få. Uten represalier som i sin form virker kategoriske, ville WADA tapt det siste gjenværende skinn av handlekraft og ikke minst betydning.

Handlekraften i en utestengelse på fire år er utvilsom – betydningen fortsatt særdeles usikker.

For man skal ikke være særlig konspiratorisk for å lese dette som en de facto seier for Putins stolte idrettsnasjon.

Utøvere som kan frikjennes for tilknytning til dopingskandalen kan delta under nøytralt flagg i VM og olympiske leker. Og utestengelsen får foreløpig ingen konsekvenser for dagliglivet i form av verdenscuper.

Deprimerende ensomme

I VM i friidrett i Doha i høst, deltok 30 russere under nøytralt flagg, som såkalte ANUer, autoriserte nøytrale utøvere.

– Man kommer aldri til å vende seg til å være nøytral, sa altså den russiske høydehopperen Marija Lasitskene etter at hun i Doha i høst vant VM-gull for andre gang - og for andre gang mottok medaljen til tonene av den offisielle IAAF-hymnet, ikke den russiske nasjonalsangen.

Internasjonal friidrett er der russerne først og lengst har vært utestengt. Allerede i november 2015 vedtok det internasjonale friidrettsforbundet, IAAF, utestengelsen av nasjonen Russland – og har siden forlenget denne ti ganger.

Nå blir det minst fire nye år uten russiske flagg på friidrettsarenaene rundt i verden. Og utøvere som Lasitskene, som i sommer sterkt kritiserte jobben som blir gjort for å rydde opp i dopingproblemene i hennes hjemland, sier hun nå sannsynligvis vil flytte utenlands for å trene, på steder hvor dopingkontrollørene faktisk blir trodd. Hun blir neppe den eneste.

Men friidretten har altså vært deprimerende ensomme i sin konsekvente sanksjonering av Russland. Hvilket sakte, men påfallende sikkert har latt russisk idrett gjeninnta sin posisjon i veldig mange idretter og organisasjoner.

Realpolitikeren som snakker

For veldig mange toppet nederlaget for sanksjonene i september 2018, da WADA gjeninnsatte det russiske antidopingbyrået, Rusada, mot at de skulle frigi data fra deres laboratorium i Moskva fra perioden 2012-15.

Da dataene til slutt ble overbrakt, ti dager etter den absolutte frist satt av WADA, viste det seg snart at prøveresultatene nok en gang var manipulert.

Det som så ut som det siste steget mot at Russland igjen kunne operere som en idrettsnasjon med internasjonal tilgang og tillit, ble i stedet den avgjørende faktor for WADA, som ikke hadde andre alternativer enn å handle.

Igjen står bare en mulig anke til Idrettens internasjonale voldgiftsrett, CAS, innen tre uker. Men den nye lederen for russiske antidopingbyrået, Jurij Ganus, har allerede uttalt at en slik anke ikke har noen som helst mulighet til å føre frem. Og kaller det en «tragedie», der han først og fremst sikter til de uskyldige utøverne han mener blir rammet av dette. Alle signaler tyder likevel på en russisk anke. En endelig avgjørelse i CAS håper man å kunne få en gang på våren.

Så det som gjenstår, er å forstå Linda Hofstad Hellelands sinne og frustrasjon etter den tilsynelatende bastante dom. For dette er realpolitikeren som snakker. Hun som har sett avstanden mellom ordenes glans og virkelighetens manglende konsekvenser.

En del var overrasket over president Putin aldri antydet noen mulig boikott da hans utøvere første gang ikke fikk delta i OL under russisk flagg. Det er det ingen grunn til å være.

For om man ikke venner seg til å være nøytral, så venner man seg veldig lett til faktisk å være deltager.

Smiler i kulissene

For det er dét det er snakk om. Da Russland ble utestengt fra OL i Pyeongchang i 2018, fikk de 168 godkjente, russiske deltagerne delta under forkortelsen OAR: «Olympiske deltagere fra Russland».

Alt som skilte var at flagget var byttet ut med det olympiske. Og på tribunen feiret russiske tilskuere med sitt eget flagg da deres utøvere tok de to gullene nasjonen ønsket seg mest- i kunstløp for kvinner og ishockey for menn.

WADAs avgjørelse vil i stor grad la de samme russere som ellers ville fått deltatt i OL og VM få være med videre også. Og la nasjonen motta sine helter med røde, hvite og blå striper ved hjemkomst til Russland.

Mens IOC og deres sponsorer smiler i kulissene.

Verdens største nasjon er uansett flagg og fortid en ønsket deltager for arrangørene av verdens største idrettsarrangementer. Det er også deres næringsliv.

Og selv om vinter-OL i Sotsji i 2014 etterlot seg et mer enn dubiøst ettermæle, var det viktigste for Putin å få gjennomført det største og mest prestisjefulle idrettsarrangementet i nasjonen noensinne, fotball-VM i 2018, uten problemer eller utidigheter.

Ingen problemer blir løst

Planen fungerte høyst utmerket. Ikke bare var arrangementet en suksess, hjemmenasjonen overrasket også stort rent sportslig.

Russland var lavest rangert av samtlige deltagernasjoner, men gikk helt til kvartfinalen, etter blant annet å ha slått ut Spania. Særlig ble den imponerende løpskapasiteten et tema. Påstander om bruk av blant annet veksthormoner blant de russiske spillerne ga aldri noen videre oppfølging.

Putin hadde gitt nasjonen den idrettsfesten på hjemmebane han hadde lovet.

Da lever man fint med ikke å få søke om nye, store idrettsarrangement de neste fire årene. Eller å måtte stille som nøytrale i VM i Qatar i 2022. Hvis de kommer seg gjennom kvalifiseringen, der de ironisk nok kan stille under eget flagg.

For det internasjonale fotballforbundet, FIFA, er heller ikke fraværet av merkevaren Russland – på bortebane – noe stort tap. Verdens største fotballarrangement som kommersielt produkt selges fortsatt primært på helt andre ting enn det russiske flagget.

Det som kunne skapt en varig endring, ville vært en total utestengelse av russiske utøvere fra all internasjonal idrett de neste fire årene.

Men idretten kan ikke, og idretten vil ikke. Og skjuler seg bak frykten for kollektiv avstraffelse av uskyldige.

Slik går verden fremover, men ikke videre. Og ingen problemer bli løst. Uten radikale løsninger endres verken tankesett eller realiteter. Om det er i klimakamp eller antidoping-arbeid.

Til sommeren er det EM i fotball. 13. juni spiller Belgia mot Russland på et fullsatt Krestovskij stadion i St. Petersburg, som er og forblir en av mesterskapets 12 vertsbyer.

Sponsorplakatene langs gresset er solgt. Det russiske flagget kan heises.

EM i fotball er ikke en viktig sportsbegivenhet, i definisjonen til WADA.