Zelenskyj mot Putin – rått parti?
PARIS (NRK) I dag møtes for første gang Ukrainas nye president Volodymyr Zelenskyj ansikt til ansikt med Russlands Vladimir Putin. Toppmøtet i Paris skal forsøke å få slutt på konflikten i Øst-Ukraina, men blir det en løsning på Putins premisser?
by Morten JentoftMandag 9. desember vil manges øye være rettet mot det som skjer i Elysee-palasset i Paris.
Det er mange som mener at et toppmøte mellom de to vil være et rått parti. Zelenskyj, som har bakgrunn som TV-komiker, er fortsatt svært uerfaren.
På den andre siden av bordet sitter Vladimir Putin. Den tidligere spionen har nå 20 år med tung erfaring som leder av Russland.
Problemet for Zelenskyj er i tillegg at hans forgjenger Petro Porosjenko i februar 2015 signerte den såkalte Minsk-avtalen. Den legger mye av føringen for hva som er mulig å få til.
Dette er Minsk-avtalen fra 2015
Utgangspunktet for at møtet nå finner sted er at den nye ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj 1. oktober sa at han i prinsippet aksepterer den såkalte Steinmeier-planen fra 2015.
Den skisserer hvordan Donbassområdet skal tilbakeføres til full ukrainsk kontroll, mens området samtidig garanteres en stor grad av indre selvstyre. Det var den daværende tyske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier som var arkitekten bak planen.
Planen går ut på at det skal gjennomføres lokalvalg i tråd med ukrainske lover i de områdene som separatistene i dag kontrollerer, og som blant annet omfatter storbyen Donetsk og Luhansk.
Når disse så er godkjent av internasjonale observatører, skal en lov som garanterer området en spesiell status innenfor Ukraina tre i kraft og Ukraina skal få kontroll over grensen mot Russland.
Det er ingen ting som tyder på at Putin er villig til mye kompromiss her. Hans og russiske myndigheters argument har hele tiden vært at folket og myndighetene i de separatistkontrollerte områdene av Ukraina må høres og respekteres.
Ukrainske myndigheter på sin side ser på separatistene som russiske nikkedokker styrt fra den russiske presidentadministrasjonen i Moskva.
Foto: LiveUAmap
– Stol aldri på Putin
Søndag protesterte 5000 mennesker i den ukrainske hovedstaden Kyiv mot det som mange ser på som et forsøk fra landets nye president for å få til et kompromiss med Putin.
– Stol aldri på Putin sier Ukrainas tidligere president Petro Porosjenko, som var en av dem som holdt appell under søndagens markering i Kyiv.
Foto: SERGEI SUPINSKY / AFP
Dyttet mot bordet
For første gang på tre år forsøker to av EUs sterkeste ledere, Angela Merkel og Emmanuel Macron, å presse Ukraina og Russland.
De ønsker et kompromiss som kan få slutt på den snart fem år lange konflikten øst i Ukraina.
Og det som skjer i Ukraina angår hele Europa, også Norge.
For mer enn noe annet er det hendelsene i Ukraina fra slutten av 2013 og fram til i dag som har brakt vår del av verden tilbake til situasjonen under den kalde krigen, der samarbeid og åpenhet på mange områder har byttet plass med konfrontasjon og mistenkelighet.
14.000 døde
Håpet er at toppmøtet i Paris skal forsøke å få i gang en prosess som kan få slutt på skytingen langs den nesten 500 kilometer lange frontlinjen mellom de ukrainske regjeringsstyrkene og de prorussiske og russisk-støttede separatistene i Donbass-området.
Nesten daglig dør eller skades mennesker i denne konflikten. Nærmere 14.000 mennesker har blitt drept siden vinteren 2014.
Foto: Morten Jentoft
Godtar plan om lokalvalg
Men det er mange skjær i sjøen her, og Zelenskyj har møtt sterk kritikk for det mange i Ukraina mener er en kapitulasjon overfor Russland. Kritikerne mener det vil være umulig å gjennomføre frie valg så lenge Russland fritt kan sende både mennesker og våpen over grensen og inn i de separatistkontrollerte områdene.
Foto: Morten Jentoft
Det er særlig de nasjonalistiske kreftene som nå høylytt advarer mot at Volodymyr Zelenskyj kan være villig til å gå med på et kompromiss som i praksis gjør Donbass til en nesten selvstyrt del av Ukraina. Dette ser de som en hån mot de tusenvis av ukrainske soldater som har gitt sitt liv i kampen mot de russisk-støttede separatistene.
Foto: GENYA SAVILOV
Men en meningsmåling som ble gjennomført i november viser at Zelenskyj har støtte fra tre av fire ukrainere i sitt forsøk på å få slutt på konflikten i Donbass.
I en video som Zelenskyj har lagt ut på sosiale medier før toppmøtet i Paris løper den ukrainske presidenten på en tredemølle, mens han kritiserer dem som mener man skal fortsette krigen uten å være villig til å snakke med motparten, i dette tilfelle altså den russiske presidenten Vladimir Putin.
– Du løper og løper, men du kommer ingen vei sier Volodymyr Zelenskyj.
Macron vil bedre forholdet til Russland
Den franske presidenten Emmanuel Macron har investert mye for å få til en framgang i forhandlingene om Ukraina. I det mye omtalte intervjuet med tidsskiftet The Economist i november, der han også sa at forsvarsalliansen Nato var hjernedød, la han stor vekt på at et av hans viktigste utenrikspolitiske mål nå var å forbedre forholdet til Russland, «for enhver pris».
Det blir derfor interessant å se om Macron her vil presse Zelenskyj til et kompromiss om Donbass for å oppnå dette, og det blir også interessant å se hvor langt den tyske forbundskansleren Angela Merkel er villig til å få i sin støtte til Ukraina.
Foto: Christophe Ena / AP
I kulissene skurrer Trump
For i kulissene til Paris-toppmøtet skurrer også telefonsamtalen mellom USAs president Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj 25. juli i år. I denne samtalen var det nemlig ikke bare snakk om korrupsjonsetterforskning i Ukraina av Trumps politiske rival Joe Biden.
I samtalen antydet også Zelenskyj at han var skuffet over europeiske lands støtte til Ukraina. Det gjaldt også Tyskland. Dette ble ikke tatt nådig Berlin, som trakk fram at Tyskland og Angela Merkel har vært Ukrainas kanskje sterkeste støttespiller i konflikten med Russland.
Ukraina kan avgjøre amerikansk politikk
Mange ønsker fred i Ukraina for å få forholdet mellom Russland og Europa tilbake på et spor med mer samarbeid og tillit. Men det skal kløkt og politisk håndverk på aller høyeste nivå til i Elysee-palasset 10. desember for å få til en løsning på det som mange kaller konfliktenes mor i Europa i dag.