Jobbet ulovlig for Gunnar Stålsett: – Jeg har overlevd på grunn av dem

Lula Tekle er kvinnen som har vært ulovlig ansatt hos Gunnar Stålsett. Hun mener Norge bør fengsle henne i stedet for den pensjonerte biskopen.

Påtalemyndigheten vil be om ubetinget fengsel for biskop emeritus Gunnar Stålsett (84), som har innrømmet å ha hatt en ansatt uten arbeidstillatelse.

Stålsett fortalte til Vårt Land i august at han har gitt en ureturnerbar asylsøker, en person som har fått avslag på søknaden sin og dermed ikke har oppholdstillatelse eller lov til å jobbe, deltidsjobb som renholder i 14 år.

Stålsetts ansatte er Lula Tekle (55). Hun har vært i Norge i 19 år, og hadde fast jobb frem til hun mistet skattekort og arbeidstillatelse etter en regelendring i 2011.

Hun ble deltidsansatt som renholder hjemme hos Stålsett og kona da han gikk av med pensjon i 2005, og har tidligere hatt en liknende jobb i bispedømmegården i Oslo.

– Gunnar har hjulpet meg. Jeg har overlevd til nå på grunn av dem, fordi de har hjulpet meg, sier Tekle til NRK via sin tolk.

Nå er det Stålsett og hans familie som hjelper henne med mat og klær.

Ber om 45 dagers fengsel for Stålsett

Et slikt brudd på utlendingsloven kan straffes med bøter og fengsel i inntil to år.

Politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen bekreftet torsdag at påtalemyndigheten vil be om 45 dagers ubetinget fengsel for 84-åringen.

– Jeg synes det er veldig dårlig. Han er 84 år gammel, og har bare hjulpet meg. Hvis de skal fengsle ham, burde de kanskje fengsle meg i stedet. Han har bare hjulpet meg og støttet meg som menneske, sier Tekle.

Stålsett sa til Vårt Land i august at Tekle jobbet to ganger i måneden.

– Dette er en form for sivil ­ulydighet som jeg tar ansvar for. Den retter seg mot det jeg oppfatter som en umoralsk ordning, sa Stålsett.

Han forklarte også at han betalte arbeidsgiveravgift og trakk skatt.

– Vil gjerne jobbe

NRK har fått innsyn i dokumentene i saken til Tekle. Hun fikk første avslag på søknad om asyl i 2001 og har klaget på avgjørelsen en rekke ganger.

UDI og UNE mener det ikke er farlig for henne å reise tilbake til Eritrea, slik hun selv hevder. UNE stiller også spørsmål ved om Tekle i det hele tatt er eritreisk statsborger.

Da hun kom til Norge hadde hun ikke identitetspapirer. Tekle sier det ikke var mulig å få tak i da hun forlot landet.

– Jeg vil gjerne jobbe og bli selvstendig, og ber om opphold på humanitært grunnlag, sier Tekle.

Stålsett har erkjent straffskyld, og saken vil gå som en tilståelsessak i tingretten. Det vil også gi strafferabatt.

– Jeg tar det til etterretning. Dette er for meg en samvittighetssak, jeg hadde ikke noe valg. En ikke-returnerbar flyktning må finne hjerterom i vårt land. Det er å ta på alvor vårt kristne og humanistiske verdigrunnlag, sa Stålsett til NRK torsdag.

Stålsett vil ikke kommentere Tekles sak.

Kallmyr: – Viktig å følge reglene

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sier til NRK at loven er lik for alle, og at det er et stort problem at asylsøkere lyver om sin egen identitet.

– Mange vet at hvis de for eksempel oppfører at de er fra Eritrea i stedet for Etiopia eller fra Somalia i stedet for Djibouti, så har man større sjanse for å få opphold i Norge. Så er utfordringen at mange land ikke tar imot sine egne innbyggere før de har bevist sin identitet, da er det vanskelig å få returnert dem. Men det betyr ikke at vi skal gi dem arbeidstillatelse og belønne dem, sier Kallmyr.

– Det er viktig at vi har regler og følger reglene Stortinget har vedtatt. Det er demokratisk vedtatte regler som gjør at den type aktivitet er forbudt. Og grunnen til det er at hvis personer som er her ulovlig eller er ureturnerbare ikke har vist sin identitet, så vil det bli vanskeligere å få dem til å vise sin identitet og å få dem returnert til sitt hjemland, sier han.

Ureturnerbare asylsøkere
En person kalles asylsøker når han eller hun har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort.
Ureturnerbare asylsøkere er utlendinger med ulovlig opphold i Norge som myndighetene ikke kan tvangsreturnere.
Med «ureturnerbar» menes det at norske myndigheter ikke er i stand til å returnere en person til hjemlandet med tvang.
Når en person skal returneres er det vurdert i to instanser (UDI og Utlendingsnemnda) at retur til hjemlandet er forsvarlig.
Alle som oppholder seg ulovlig i Norge har selv en plikt til å forlate landet.
Etter folkeretten skal alle land ta imot egne borgere. Av ulike grunner gjør ikke alle land det. Økonomiske, sosiale og politiske grunner i hjemlandet kan alle bidra til å hindre tvangsreturer.
Ifølge Politiets utlendingsenhet er det svært få som ikke kan returnere til sitt hjemland dersom de selv ønsker det.
Ureturnerbare asylsøkere har få rettigheter. De kan ikke ta lovlig arbeid, utdannelse eller motta helsehjelp(Kilde: Politiets utlendingsenhet, UDI)